Atomberedskap

Tilbake

Publisert 31.10.2018, oppdatert 31.10.2018 14:52

Stikkord: Atomberedskap

Atomberedskapen i Norge har utgangspunkt i erfaringene fra Tsjernobyl-ulykken i 1986, som er ansett som den verste atomhendelsen til dags dato.

Atomhendelser kan gi store konsekvenser med et faglig krevende oppfølgingsarbeid, et stort og umiddelbart informasjonsbehov og store utfordringer knyttet til samordning av råd, beslutninger og informasjon. En rekke fagmyndigheter vil bli berørt og håndteringen av atomhendelser krever fagkompetanse fra mange miljøer og sektorer. I tillegg vil atomhendelser også ofte kreve internasjonal koordinering. Man besluttet derfor i etterkant av Tsjernobyl å etablere en permanent beredskap for atomhendelser, og organiseringen av denne har blitt videreutviklet basert på erfaringer fra atomhendelser og vurderinger som har blitt gjort i beredskapsarbeidet.

Organiseringen av atomberedskapen i Norge kan du lese mer om her.

Atomhendelser omfatter både ulykker og hendelser som følge av tilsiktede handlinger i fredstid og ved sikkerhetspolitiske kriser og krig.

Dersom det foreligger en atomhendelse eller når en atomhendelse ikke kan utelukkes, og denne kan ramme Norge eller berøre norske interesser, skal Kriseutvalget for atomberedskap sørge for koordinert innsats og informasjon. Kriseutvalget har fullmakt til å iverksette forhåndsbestemte tiltak i tidlig fase av en atomhendelse.

I mandatet for den norske atomberedskapen ligger det at alle hendelser skal håndteres, uansett sannsynlighet. Det er derfor utarbeidet dimensjonerende scenarier for å gi Kriseutvalget et grunnlag for prioritering i krisehåndteringen.