Alunskiferkart kan avdekke radonfare

Tilbake

Publisert 20.01.2011, oppdatert 19.09.2011 10:37

Stikkord: Radon

Nye kart over forekomster av alunskifer kan bidra til å identifisere radonutsatte områder på Østlandet. - Kartene blir et godt hjelpemiddel for kommunene når de skal prioritere radonmålinger og planlegge nybygging, mener Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse (NGU).


En norsk studie viser at 10 prosent av boligene bygget på alunskifer har radonkonsentrasjon over 1000 Becquerel per kubikkmeter inneluft (Bq/m3). Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gir økt risiko for lungekreft. Den anbefalte tiltaksgrensen er på 100 Bq/m3.


- Det er svært viktig at kunnskap om alunskifer tas hensyn til i arealplanlegging. For boliger som er oppført i alunskiferområder er det også særdeles viktig at eierne gjennomfører måling og utfører tiltak dersom det er nødvendig, sier prosjektleder Ingvild E. Finne ved Statens strålevern og prosjektleder Guri V. Ganerød ved NGU.


Det er NGU og Strålevernet som i samarbeid publiserer de nye alunskiferkartene, som dekker områder med alunskifer i Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud og Hedmark.


Alunskiferkartet
Alunskifer er en versting i radonsammenheng. Bergarten er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Uran brytes ned til nye radioaktive stoffer, blant annet radium, som i sin tur brytes ned til radon (222Rn). Alunskifer finnes i Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud og Hedmark.

Kartet som nå gis ut av NGU og Strålevernet er tilgjengelig både i pdf-format og som nedlastbart kart (wms) for bruk til arealplanlegging.


Kartet viser soner med bergarten alunskifer. Der det finnes alunskifer foreslår Strålevernet at kommunene vurderer hensynssoner. Kartutsnittet viser deler av Hedmark og Oppland.


Helserisiko
Radon er nest hyppigste årsak til lungekreft etter aktiv røyking og anslås å forårsake rundt 300 dødsfall hvert år i Norge.

Store internasjonale vitenskapelige studier av radon og lungekreft i befolkningen viser at radonrisiko er proporsjonal med radoneksponering, uten en nedre terskelverdi. Risikoen øker med eksponeringstid og økende radonkonsentrasjon.


Målinger og tiltak
Statens strålevern anbefaler generelt alle boligeiere å gjennomføre radonmålinger. For boliger i alunskiferområder er det særdeles viktig å måle. Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:

  • Tiltaksgrense på 100 Bq/m3 
  • Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen 
  • Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3

Det er rimelig å få gjennomført radonmålinger, og det er ofte også enkelt å gjennomføre tiltak slik at nivået av radongass synker under grenseverdiene. Les mer om måling.


En mye større andel av boligene bygget på alunskifer har høye radonkonsentrasjoner sammenlignet med andre bergarter.
  Andel boliger over gitt radonkonsentrasjon (%)
 Radonkonsentrasjon
 (Bq/m3)
 På alunskifer På alle andre
 bergartstyper
 >100 66 31
 >200 46 12
 >1000 10 0,6
 >2000 4 0,1



Kontaktperson i Statens strålevern:
Ingvild E. Finne, tlf.: 67 16 25 43, e-post: ingvild.finne@nrpa.no
Kontaktperson ved NGU:
Guri V. Ganerød, tlf.: 977 05 529, e-post: guri.ganerod@ngu.no


-------


Mer informasjon om alunskiferkartet

Alunskifer
Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes hovedsakelig i Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud og Hedmark. Uran brytes ned til nye radioaktive stoffer, blant annet radium, som i sin tur brytes ned til radon. Radon er en edelgass med liten evne til å binde seg til faste stoffer. Dette fører til at radon lett frigjøres til luft og kan trenge inn i bygninger gjennom sprekker og små åpninger i bygningens fundamenter mot bakken.

Innånding av radongass kan forårsake lungekreft. Risikoen øker med eksponeringstid og økende radonkonsentrasjon i luft. Nest etter aktiv røyking, er radon den viktigste årsaken til lungekreft.


Radon
Høyt uraninnhold i alunskifer er årsaken til at alunskifer svært ofte gir høye konsentrasjoner av radon i bygninger. I Norge er alunskifer den klart mest radonfarlige bergarten. Det kan medføre at de vanlige forebyggende tiltakene mot radon i nye bygninger ikke vil være tilstrekkelige, og dette bør det tas hensyn til i planarbeid.

Blant boliger bygget på alunskifer finnes det både en stor andel som har radonkonsentrasjon over tiltaksgrensen, og boliger med svært høy radonkonsentrasjon (se tabell). Radonkonsentrasjon i luft benevnes med enheten becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3).


Kartet
Det er viktig å merke seg at det finnes områder utenfor den avmerkede alunskiferen på kartet der fragmenter av alunskifer er blitt transportert og inkorporert i løsmassene/jord gjennom naturlige prosesser, særlig erosjon under og etter siste istid. Radongassen vil da lett frigjøres og transporteres gjennom løsmassene. Av den grunn kan det i planarbeidet være nødvendig å etablere hensynssoner også utenfor de markerte alunskiferområdene.

Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjoner i enkelte bygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling av inneluften. Statens strålevern anbefaler generelt alle boligeiere å måle radon, men i områder med alunskifer er dette særdeles viktig å måle i alle bygninger hvor mennesker oppholder seg til daglig.

Det fins områder utenfor østlandsområdet hvor det også er beskrevet svartskifer. Dette er i tynne stedegne soner som ligger mellom det prekambriske grunnfjellet og kaledonske skyvedekker. Slike skifre finnes på Hardangervidda, i Ryfylke og i indre Sogn i Sør-Norge. I Nord-Norge er det kjent blant annet ved Høgtuva og på Saltfjellet. I tillegg er det funnet svartskifer i skyvedekkene i Midt-Norge. Innholdet av uran i disse områdene er, med noen unntak, lite kjent.


Anbefalinger
Her er myndighetenes anbefalinger:
Strålevernets nye anbefalinger for radon i Norge:  Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier. Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. 


Der det finnes alunskifer foreslår Strålevernet at det vurderes hensynssoner i henhold til plan- og bygningslovens § 11-8.


Klima og forurensingsdirektoratet, http://www.klif.no: Som følge av endringer i regelverket om oppryding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid, er alunskifer nå å betrakte som forurenset grunn dersom det blir gravd opp som del av et byggeprosjekt.