Radontiltak
Statens strålevern anbefaler at radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger er rettet mot en identifisert radonkilde. Strålevernet støtter videre WHOs anbefalinger om at radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger og radonforebyggende tiltak ved oppføring av nye bygninger bør tilfredsstille følgende designkriterier:
- Tiltak skal være i stand til å redusere radonkonsentrasjonen betraktelig under gitte grenseverdier
- Tiltak skal være sikkert og ikke gjøre det mulig at radongass trekkes tilbake inn i bygningen
- Tiltak skal være varig og funksjonelt innenfor forventet levetid for bygningen
- Det skal være enkelt å kontrollere at tiltak fungerer tilfredsstillende
- Tiltak bør ikke lage støy eller på annen måte være skjemmende
- Kostnader for installasjon, drift og vedlikehold bør være lave
- Tiltak som involverer passiv ventilasjon av byggegrunn bør lett kunne aktiveres med en vifte
Strålevernet arbeider for at standarder for radondiagnostikk og standarder for radonreduserende og radonforebyggende tiltak i ulike bygningskategorier utvikles og etableres på et nasjonalt nivå.
Radonforebyggende tiltak i nybygg
Bygninger som føres opp i Norge bør ha så lave radonnivåer som praktisk mulig. Nye bestemmelser om radon i byggteknisk forskrift trådte i kraft 1. juli 2010. Også tidligere gjeldende bygningsregelverk inneholdt krav om radon, og bestemmelser om overgangsperiode mellom gamle og nye bestemmelser er inntatt i § 17-2. Formelt ansvarlig for forskriften er Kommunal- og regionaldepartementet. Spørsmål om de nye radonbestemmelsene i byggforskriften kan rettes til Statens bygningstekniske etat (BE). De nye kravene lyder som følger:
”III. Strålingsmiljø. § 13-5. Radon
(1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen.
b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3.
(3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.”
I de fleste tilfeller er det mulig å forebygge høye radonnivåer i inneluften ved å konstruere bygningen med:
- radonsperre og gasstett konstruksjon mot byggegrunnen (inkludert tette rørgjennomføringer i gulv og vegger)
- aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget
Et balansert ventilasjonssystem vil også kunne ha en viss radonreduserende effekt.
Radonreduserende tiltak i eksisterende bygg
Ta kontakt med en fagspesialist/rådgiver dersom høye radonkonsentrasjoner påvises. Det er viktig å klarlegge årsaken til radonproblemet. Dersom radonholdig jordluft trenger inn fra byggegrunnen, er første skritt å utbedre utettheter i konstruksjonen mot grunnen. Hvilke tiltak som velges som neste skritt er blant annet avhengig av hustype, ventilasjonsforhold og grunnforhold. Erfaringen fra Norge og andre land er at aktiv trykksenking av byggegrunnen er det mest effektive tiltaket hvis forholdene ligger til rette for dette. Når dette tiltaket ikke er mulig eller hensiktsmessig, bør andre tiltak vurderes.
Rådgiver
Det finnes foretak som tilbyr tjenester med prosjektering og/eller utføring av bygningstekniske tiltak mot radon i inneluft. En oversikt gis i link nederst på denne siden. Det tas forbehold om at listen ikke er komplett. Dette er heller ingen liste over ”godkjente” firma – Statens strålevern kontrollerer ikke kvalitet, pålitelighet, priser eller andre forhold.