Radon i skoler og barnehager

 

Strengere regelverk

Strålevernforskriften stiller krav til radon for skoler og barnehager. Alle skoler og barnehager skal ha så lave radonnivåer det er praktisk mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m³. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m³. Grenseverdiene trer i kraft fra 1. januar 2014.

Les mer: StrålevernInfo 1:11: Radon i skoler og barnehager – strengere regelverk

Mål radon i skoler og barnehager

For å finne ut om en skole eller en barnehage har et radonproblem, må du gjøre en radonmåling. I StrålevernInfo 1:12 kan du lese mer om Strålevernets anbefalinger for hvordan dette kan gjøres.

Les mer: StrålevernInfo 1:12 – Radonmåling i skoler og barnehager

Skoler og barnehager som har målt radon de siste årene, eller som er i gang med å måle radon, trenger ikke å måle på nytt allerede nå. Neste gang det skal måles, bør imidlertid den gjeldende måleanbefalingen følges.

Langtidsmåling er viktig ved både sporfilm- og elektroniske målinger

En førstegangs og undersøkende radonmåling må alltid utføres som en langtidsmåling, det vil si at måleperioden må vare i minst to måneder, gjerne lenger. Jo lenger man måler, desto bedre blir målingen. Radonkonsentrasjonen i inneluft varierer fra dag til dag og fra uke til uke. For å fange opp denne naturlige variasjonen er det nødvendig med en så lang måleperiode. Dette gjelder uavhengig av om målingen utføres med sporfilm eller elektroniske måleinstrumenter. Dersom man bruker et elektronisk apparat, skal det behandles på samme måte som en sporfilm. Man trenger ett apparat per målepunkt og apparatet skal stå på samme sted i hele måleperioden.

Ved en korttidsmåling risikerer man å ikke fange opp perioder med høye radonkonsentrasjoner. Derfor er ikke korttidsmålinger egnet til å vurdere hvilke rom som skal prioriteres for langtidsmåling. En måling som er kortere enn to måneder gir heller ikke grunnlag for å beregne årsmiddelverdien og kan derfor ikke brukes til å avgjøre om grenseverdiene er oppfylt.

Korttidsmålinger over bare noen dager kan imidlertid brukes når man skal vurdere effekten av tiltak, studere døgnvariasjoner og ventilasjonsanleggets radonreduserende effekt eller diagnostisere en bygning.

Grenseverdiene gjelder oppholdsrom

Grenseverdiene i strålevernforskriften gjelder oppholdsrom. Med oppholdsrom menes rom som besøkes mer enn tilfeldig. For å vurdere om et rom er oppholdsrom eller ikke, må man ofte bruke skjønn og se hva som er rimelig. Klare eksempler på oppholdsrom er klasserom, lekerom, kontorer, spiserom/kantine og undervisningsrom som musikkrom, sløydsal og gymsal. Ganger og korridorer kan også være oppholdsrom dersom de er mye i bruk, som for eksempel en gang utenfor klasserom eller en gang i en barnehage hvor det foregår lek. Eksempler på ikke-oppholdsrom er tekniske rom, lagerrom, krypkjellere og tavlerom.

Siden grenseverdiene gjelder oppholdsrom, er det oppholdsrom det må måles i for å påvise at grenseverdiene oppfylles. Det kan være aktuelt å måle radon i ikke-oppholdsrom, da slike rom også kan ha en radoninntrengning. Høye radonnivåer i et ikke-oppholdsrom kan spre seg og forhøye radonnivået i øvrige rom i bygningen. I slike tilfeller er det aktuelt å gjøre tiltak for å redusere radonnivået også i ikke-oppholdsrom. Ellers er det ikke nødvendig å redusere radon i ikke-oppholdsrom, selv om disse skulle ha radonnivåer over grenseverdiene.

Strålevernforskriften
Det er strålevernforskriften § 6 som gir grenseverdier for skoler og barnehager:

• Strålevernforskriften
• Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.