Hopp til innhold

Radiologi i helsevesenet

Ioniserende stråling brukes ved diagnostiske undersøkelser for å ta bilder av kroppens ulike deler, funksjoner og fysiologiske prosesser. Ioniserende stråling, er stråling som har høy nok energi til å slå ut elektroner fra sin bane i molekylene. Ikke-ioniserende stråling, som MR, UV-lys, ultralyd, radiobølger etc., har ikke denne evnen.


Røntgengjennomlysning brukes også som veiledning ved f.eks. operative inngrep eller skopier av organer. I tillegg er stråling viktig ved behandling av kreft, da strålingen har en evne å drepe blant annet syke celler. Ved behandling av kreft brukes det som oftest apparater som stråler utenfra, men ved enkelte sykdommer blir tumoren bestrålt direkte inne i organet.


Stråling brukes ved ulike diagnostiske undersøkelser og behandlinger, herunder: 

  • Røntgenundersøkelser
  • Undersøkelser og behandlinger med radioaktive stoffer (nukleærmedisin)
  • Strålebehandlinger
  • Magnet Resonans undersøkelser (MR)
  • Ultralydsundersøkelser
  • UV-lys behandling av nyfødte

Statens strålevern
Strålevernet arbeider for et effektivt strålevern for både pasienter, pårørende, befolkningen og arbeidstakere.

Oppgaver:

  • Gi ut generelle anbefalinger og veiledninger innen strålevern og strålebruk til personell, pasienter og befolkningen
  • Godkjenne virksomheter som bruker stråling
  • Føre tilsyn, inspisere, gjøre vurderinger, informere og gi råd til virksomheter som bruker stråling
  • Ha overvåking av stråledoser til personell som arbeider med stråling
  • Følge med på trender innen strålebruken og øke kompetansen hos brukerne innen strålevern


CT-undersøkelse. Foto: Statens strålevern.

                               CT - en røntgenbasert metode som gir tverrsnitt av pasienten.