Den viktigste lyskilden er sola, men mennesket har opp gjennom tiden utviklet kunstige lyskilder som er brukt til belysning. Andre lyskilder blir brukt til formål som kopiering, i signalanlegg og i medisinsk behandling.
De fleste tenker nok på synlig lys som bare positivt for liv og helse, og det er langt på vei riktig. Plantene bruker energi fra lys i fotosyntesen, og vi kan se takket være at øyet er bygget for å registrere synlig lys med ulike farger.
Effekter på huden
Synlig lys vil normalt ikke påvirke huden negativt, men heller ikke positivt. Lyset blir omdannet til varme i huden. Normalt blir denne varmen transportert vekk fra huden med blodomløpet. Men intenst lys eller belysning over lang tid kan føre til oppvarming av huden på samme måte som infrarød stråling (IR).
Enkelte stoffer vi får i oss, kan reagere med lys og UV. Det er funnet lysfølsomme stoffer i mat, kosmetikk, medisiner, industrikjemikalier og planter. Huden kan reagere med symptomer som solforbrenning eller soleksem.
For mer enn hundre produkter står fotosensibilitet oppført som bivirkning i ”Felleskatalogen”
Noen samlet oversikt for alle fotosensibiliserende legemidler finnes foreløpig ikke. Se liste over noen av de mest kjente her.
Øyeskader
Normale lysforhold skader ikke øynene. Øynene beskyttes da av naturlige aversjonsreaksjoner. Vi myser i sterkt lys, eller vi kniper øynene igjen eller snur oss bort om lyset blir for sterkt. Under noen spesielle forhold kan synlig lys skade øynene.
Ved svært sterkt blått lys og langvarig bestråling kan det oppstå skader på netthinnen.
Medikamenter kan også samles i øyelinsen, reagere med lys og fremskynde utviklingen av grå stær.
Lysfølsomme matvarer og legemidler
Det er ikke uten grunn at emballasjen til mange matvarer og medikamenter er lystett, for eksempel brune ølflasker, lystette drikkekartonger og poteter i papirposer. Lyset kan bryte ned produktene og påvirke smak og bruksverdi. Medisiner kan også miste en del av sin virkning. Lysnedbrytning kan resultere i giftstoffer. Et eksempel på dette er at poteter som oppbevares i lys, blir grønne. Da lager poteten også giftstoffet solanin som kan være helseskadelig.
Slike indirekte helsevirkninger av lysstråling er et økende problem fordi innemiljøet i butikker er stadig bedre belyst. Gjennomsiktige pakninger for medikamenter erstatter også mørke medisinglass i stadig større omfang. Forbrukerne bør også tenke på lysforholdene når de lagrer produkter hjemme.