Hopp til innhold

Kunstige UV-kilder

Bruken av kunstige UV-kilder er i dag utbredt innen mange forskjellige områder, både i kosmetiske, medisinske og industrielle sammenhenger. De fleste kildene er laget for å sende ut UV-stråling, mens ved noen kilder (f.eks. i sveiseapparater) oppstår UV-strålingen som en uønsket tilleggseffekt.


Solarier
Moderne solarier bestråler stort sett hele kroppen. Solarier brukes både i kosmetisk og medisinsk sammenheng. UV-strålingen fra et lovlig kosmetisk solarium kan være mer enn dobbelt så sterk som den norske sommersola, og det er funnet at flere solarier kan overskride den lovlige eksponeringsgrensen. Overdreven soling i solarium øker risikoen for hudkreft, særlig når bruken starter i tidlig ungdom og ved langvarig og hyppig bruk.

UV-behandling
Flere hudsykdommer behandles med UV-stråling. Særlig er UVB-behandling mye brukt ved psoriasis og eksem. Lyskildene som brukes til behandling er mye sterkere enn naturlig sol og solarier til kosmetisk bruk. Disse kan representere en fare for personalet om utstyret ikke er riktig konstruert og om de mangler opplæring og tilstrekkelig verneutstyr.

Industriell bruk av UV
UV-stråling benyttes blant annet til rensing av luft og vann, herding av plastmaterialer og i produksjon av mikroprosessorer. UVC-stråling brukes til sterilisering av instrumenter og overflater blant annet i laboratorier, operasjonssaler og i næringsmiddelindustrien. UVC dreper soppsporer, bakterier og virus.
Les Strålevernets veileder 7: Veileder for bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC)

"Blacklight"
UV-stråling er mye brukt på teatre og på diskoteker for å få hvitt tøy til å virke «selvlysende» blålig. Til dette benyttes kilder som avgir langbølget UV-stråling (UVA), ofte kalt "blacklight". Dette lyset brukes også i insektsfangere og i ekthetskontroll av pengesedler og betalingskort. UVA er mye mindre effektiv enn UVB til for eksempel å gi solbrenthet (ca. 1/1000). De fleste av disse kildene er svake og eksponeringstiden er som regel for kort til å forårsake skade.

Halogenpærer og sparepærer
Temperaturen på overflaten av en halogenpære kan bli over 500 °C. Pæren er laget av kvarts i stedet for glass for å tåle den høye temperaturen. Ulempen med kvarts er at den ikke stopper UV-strålene som lampen avgir. Ubeskyttede halogenpærer kan føre til overeksponering i nærheten av pæren. Mesteparten av UV-strålingen kan imidlertid lett stoppes med et filter eller dekkglass. Det har blitt vanlig å utstyre halogenlamper med dette.

Sparepærer som består av et snodd lysrør kan på samme måte sende ut litt UV-stråling, selv om slike pærer ikke er så varme. Kort avstand til slike pærer er ikke å anbefale over lang tid. Moderne sparepærer blir oftere og oftere utstyrt med en glasspære rundt slik at sparepæren ligner mer på en gammeldags lyspære. Dette eliminerer problemet fullstendig.