Infrarød stråling (IR) kalles ofte varmestråling og kommer fra ovner, bål og glødende gjenstander. IR-stråling fører til oppvarming av kroppsvev.
IR er en del av det optiske spekteret som vi ikke kan se, men som har lengre bølgelengde enn synlig lys. IR-stråling kan deles inn i IR-A, IR-B og IR-C, ut fra hvilken bølgelengde strålingen har. IR-A som har kortest bølgelengde, trenger flere millimeter inn i huden og gjennom øyet. IR-B trenger mindre enn 1 mm inn. IR-C trenger ikke lengre inn enn det øverste laget av døde hudceller.
IR-bestråling fører til oppvarming av kroppens overflate, men forårsaker ikke kjemiske forandringer, skade på DNA og kreftrisiko, slik som UV-stråling gjør.
Alle varme gjenstander sender ut IR. Dess varmere de er, dess mer sender de ut. Menneskekroppen sender også ut IR-stråling. Utstråling av IR står for 2/3 varmetapet fra kroppen i stille vær ved 20°C.
Infrarød stråling (IR), effekter og faremomenter
Infrarød stråling (IR) fra vanlige store kilder som varmeelementer, IR-badstuer, terrassevarmere, industriovner m.v. medfører ingen egentlig strålefare slik UV eller ioniserende stråling gjør, bortsett fra en oppvarmingseffekt.
Oppvarmingseffekten kan sammenlignes med oppvarming av kroppen fra en varm ovn. Varmen kan føre til ubehag, heteslag, lokale hudforbrenninger eller øyeskader, og har absolutt risikomomenter. Sterk varmepåvirkning vil mennesket naturlig forsøke å fjerne seg fra. Man regner med at naturlig unnvikelse skjer i løpet av mellom 0,2 sekunder (blunking) og 10 sekunder (tiden det tar å fjerne seg fra et sted). Blir man utsatt for IR-stråling som kommer i korte pulser, kan det oppstå farlige situasjoner, fordi man da ikke rekker å unnvike strålekilden. Dette gjelder først og fremst lasere. Det kan også hende at arbeidstakere bevisst ikke unnviker IR-eksponering fordi IR er en del av arbeidsprosessen. I slike tilfeller er det arbeidsgivers ansvar å holde eksponeringen lavest mulig og i alle fall under grenseverdiene, slik det fremgår av Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling.
Det er to kjente langtidseffekter ved eksponering for IR-stråling. En effekt er vedvarende rødhet i huden som ligner solskader. Det har vært rapportert at det kan utvikles hudkreft i områder med slike hudskader. Skadene er kjent kun som følge av spesielt langvarig eksponering, bl.a. ved utstrakt bruk av bærbar PC rett på fanget, noe som fører til oppvarming. Den andre effekten er kroniske skader på øyelinsen, som kan føre til grå stær. Dette har vært observert hos for eksempel glassblåsere som står vendt mot glødende masse mye av arbeidsdagen gjennom mange år.
Bruksområder IR
- Badstue – IR-sauna
Noen mener det er helsebringende å ta badstue, og hevder at det kan være gunstigere med oppvarming av kroppen med IR-stråling i en infrarød sauna.
IR-saunaer varmer opp kroppen gjennom direkte bestråling fra IR-elementer, uten at det er nødvendig å ha høy lufttemperatur og luftfuktighet. Det er neppe noen bivirkninger med dette, bortsett fra at man kan bli overopphetet som i en vanlig badstue. Eksponering i badstue blir normalt ikke så hyppig at man risikerer kroniske helseeffekter.
- Varmelamper
Varmelamper sender ut IR-stråling i passe mengder for å opprettholde kroppstemperaturen, f. eks. hos barn under medisinsk behandling. I den forbindelsen utgjør de ingen helsefare. Varmelamper brukes gjerne til oppvarming av fjøs. Ved riktig bruk, utgjør disse ingen helsefare for dyra.
IR-stråling er også utbredt i forbindelse med tørking/herding i industrielle prosesser.