Ny strålevernforskrift

Tilbake

Publisert 21.12.2016, oppdatert 11.01.2017 13:34

Stikkord: Forskrifter

Regjeringen har vedtatt ny strålevernforskrift som vil tre i kraft 1. januar 2017. Den nye strålevernforskriften er hjemlet i strålevernloven av 2000 og erstatter gjeldende strålevernforskrift fra 2010 som oppheves samme dato. Den nylig vedtatte forskriften innebærer både strukturelle og innholdsmessige endringer sammenlignet med 2010-forskriften.

Ny forskrift implementerer det nye strålevernsdirektivet i EU; European Basic Safety Standard – Rådsdirektiv 2013/59/Euratom (EU-BSS), så langt det er praktisk mulig eller hensiktsmessig å gjennomføre per i dag.

Godkjenninger gitt med hjemmel i strålevernforskriften av 2010 § 8, gjelder til de er erstattet med godkjenning etter § 9 eller § 10 i ny forskrift, eller til de utløper. Helsedirektoratet ved Statens strålevern vil være godkjennings- og tilsynsmyndighet også etter den nye forskriften.

De viktigste endringene i strålevernforskriften:

Strukturelle og språklige endringer

En rekke av bestemmelsene i forskriften er endret med det formål å forenkle regelverket. Videre er tekst som ikke er bestemmende for rettigheter og plikter flyttet til forskriftens kommentardel. Det er tilstrebet å tydeliggjøre pliktsubjekter og krav til virksomheter, slik at det skal være enklere å forstå hvilke krav som stilles til hvem - og hva som skal til for å oppfylle kravene. Dette vil også gjøre det enklere for Strålevernet å føre tilsyn etter forskriften.

Stedlig virkeområde

Strålevernforskriften i sin helhet gjøres gjeldende for Svalbard og Jan Mayen. Dette gjelder likevel ikke § 6 sjette ledd om radon.

Godkjenningsbestemmelsen

Godkjenningsbestemmelsen i § 9 er noe endret sammenlignet med 2010-forskriften. Dette medfører at flere virksomheter blir underlagt godkjenningsplikt, og innebærer blant annet at skillet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten oppheves i godkjenningsbestemmelsen. Bakgrunnen for endringen er blant annet at primærhelsetjenesten som en del av samhandlingsreformen har fått oppgaver som tidligere lå i spesialisthelsetjenesten.

Nasjonalt yrkesdoseregister

Forskriften pålegger Strålevernet å drifte et nasjonalt yrkesdoseregister. Registerets hovedformål er vern av arbeidstakere. I tillegg vil et doseregister sørge for at Strålevernet innehar en samlet nasjonal oversikt over doser fra ioniserende stråling til yrkeseksponerte i Norge. Etableringen av et nasjonalt yrkesdoseregister vil være et verktøy som i stor grad effektiviserer og moderniserer forvaltningen av doserapporteringen for Strålevernet.

Dosegrensen for øyelinser er redusert

Dosegrensen for yrkeseksponerte for øyelinser er kraftig redusert, fra 150 til 20 mSv/år. Dette vil få konsekvenser for bruk av personlig verneutstyr og optimalisering av arbeidsteknikk for personell spesielt innen medisinsk strålebruk i forbindelse med intervensjonsprosedyrer. Ettersom dette angår en liten personellgruppe vurderes imidlertid konsekvensene som marginale dersom personlig verneutstyr finnes og brukes.

Medisinsk strålebruk

I kapittelet om medisinsk strålebruk er det vedtatt flere materielle og strukturelle endringer, blant annet er kravet til berettigelse tydeligere definert og virksomhetens ansvar er presisert. Dokumentasjon på generisk berettigelse vil forvaltningsmessig bli knyttet opp mot Nye metoder. Henvisningsbestemmelsen er utvidet til å også omfatte symptomfrie individer og det presiseres at en henvisning skal baseres på en klinisk vurdering og inneholde tilstrekkelig informasjon til å vurdere undersøkelsens berettigelse samt vurdering opp mot henvisningskriterier, standardiserte pakkeforløp og nasjonale retningslinjer. I den vedtatte forskriften ligger også krav til at utstyr skal kunne overvåke pasientdoser, og at disse dosene automatisk skal kunne overføres til et system som støtter analyse og rapportering. Sistnevnte trer i kraft fra 1. januar 2020.

Lenke til strålevernforskriften