Elektromagnetiske felt fra transformatorstasjoner
Publisert 12.10.2009 , oppdatert 15.02.2010, 16:09
Stikkord: Elektromagnetiske felt, Transformatorer
Transformatorstasjoner benyttes for å forandre spenningen opp eller ned slik at energioverføringen fra produksjon til forbruk blir mest mulig effektiv. De fleste store transformatorstasjoner er egne bygninger eller er plassert i avgrensede områder. Feltet avtar raskt med avstanden fra kilden. Fysiske hindringer (naturlig beliggenhet, låste dører, gjerder) gjør at der publikum ferdes ved slike stasjoner er magnetfeltnivået sjelden særlig høyere enn det nivået man kan finne i en vanlig norsk bolig - dvs. mindre enn 0,1 mikrotesla.
Kontakt nettselskap/elektrisitetsverk for opplysninger om beregning/måling av magnetfelt.
Disse stasjonene representerer derfor sjelden noe helseproblem for befolkningen.

Nettstasjoner er siste leddet i energioverføringskjeden. I disse reguleres spenningen ned til forbrukernivå (230 V eller 400 V). Disse stasjonene kan være plassert i frittstående kiosker, i en mast, innendørs i avlåste rom eller under bakkenivå. Magnetfeltet rundt disse kan bli forholdsvis høyt. Dette kommer av en kombinasjon av høye strømstyrker og små avstander til feltkilden. Dominerende feltkilder er oftest strømføringen mellom transformator og tavlerom, men kan også være selve transformatoren eller tavlearrangementet. For en større nettstasjon av denne type i bynære strøk, vil magnetfeltet som regel være nede på rundt 0,1 mikrotesla ved ca. 10 m avstand fra stasjonens yttervegg. For en mindre nettstasjon i utkanstrøk er tilsvarende avstand 5 m. Til sammenligning ligger internasjonale forslag til grenseverdier for denne typen magnetfelt på 100 mikrotesla eller høyere.
Ved prosjektering av nye nettstasjoner tar de fleste større energinettselskaper i dag hensyn til magnetfeltproblematikken ved å velge gunstige komponenter og løsninger, samt ved å gi tilstrekkelig informasjon til byggherre / bygningseier.
Hvordan redusere feltet?
Feltstyrken avtar raskt med avstand. Ved å øke avstand mellom person eller forstyrret objekt og feltkilde vil feltet man utsettes for reduseres. Det er relativt enkelt å skjerme elektriske felt. Alle bygningsmaterialer (vegg, gulv osv.) vil normalt gi tilstrekkelig skjerming. Inne i et hus vil det elektriske feltet derfor normalt være avskjermet av huset. Lavfrekvente magnetfelt kan passere gjennom det meste av bygningsmaterialer og skjerming er vanskelig og kostbart. Det anbefales ikke å gjøre dette selv. Skjerming kan gjøres ved å bygge inn enten kilden til feltet eller apparatet som blir forstyrret, eller plassere en skjerm mellom kilde og forstyrret apparat. Det siste har effekt bare i en begrenset avstand fra skjermplaten og forutsatt skjermen er stor sammenlignet med kilden. Valg av materiale, utforming og tykkelse er avgjørende for skjermingseffekten.
Når arbeidsplasser er plassert over en transformator i bygg, anbefaler Strålevernet å plassere arbeidstakere der feltet er lavest, lengst unna lavspentskinnen som ofte går i taket i transformatorrommet. Dersom dette ikke gir tilstrekkelig feltreduksjon, bør arbeidsgiver vurdere om arealene med de høyeste nivåene kan benyttes til andre formål, f.eks. møterom, arkiv eller lignende. En avskjerming eller ombygging av nettstasjonen (for eksempel flytte kabelskinnen ned på gulvet i traforommet) kan også være en aktuell løsning. Den viktigste kilden til magnetfelt er ofte strømføringen mellom transformator og tavlerom. Et gunstig tiltak kan da være å legge den lavere ned i rommet og dermed øke avstanden mellom strømkilden og etasjen. Også måten ledningene legges på kan innvirke på feltstyrken.
| Spørsmål om skjerming kan rettes til: |