50 Hz magnetfelt og helse

Kontakt nettselskap/elektrisitetsverk for opplysninger om beregning/måling av magnetfelt.

Kreft hos barn
Sammenfattet antyder befolkningsstudiene en mulig doblet risiko for utvikling av leukemi hos barn der gjennomsnittsverdien for magnetfeltet i hjemmet er over 0,4 mikrotesla (µT). En samlet analyse av data fra flere studier ble publisert av Ahlbom og medarbeidere i 2000. I studien fant man indikasjoner på en dobling av risikoen for leukemi hos barn eksponert for magnetfelt over 0,4 μT (mikrotesla) i sitt bomiljø. En dobling i leukemirisikoen innebærer en økning fra ca. 1:20 000 til 1:10 000 per år, og i Norge vil dette statistisk innebære ett ekstra tilfelle av leukemi hvert sjette år blant barn som er utsatt for magnetfelt fra høyspentledninger. Dette vurderes som en meget lav risiko. En sikker konklusjon kan man imidlertid ikke trekke.

Resultatene bygger på små tall blant de høyt eksponerte, men resultatene kan ikke avvises som tilfeldige funn. Det foreligger ingen data fra dyrestudier eller eksperimentelle studier som støtter hypotesen om at magnetfelt skal kunne bidra til kreftutvikling hos mennesker. Videre er ikke dataene fra befolkningsstudier blant barn gode nok til å kunne konkludere at magnetfelt gir leukemi hos barn. For andre kreftformer hos barn er det ikke funnet holdepunkter for en økt risiko. I juni 2001 klassifiserte International Agency for Research on Cancer (IARC) magnetfelt fra høyspentledninger som mulig kreftfremkallende for mennesker, hovedsakelig basert på en assosiasjon mellom boligeksponering og økt risiko for barneleukemi. Tabellen nedenfor viser status for kunnskap om ulike kreftformer og elektromagnetiske felt samt antall studier som ligger til grunn.

Tabellen viser status for kreftrisiko blant barn og voksne eksponert for elektromagnetiske felt i bolig.

Lokalisasjon	Status	Antall studier
Leukemi – barn	Begrenset støtte til en sammenheng	20+
Hjernesvulst – barn	Ingen holdepunkt for en sammenheng	10+
Lymfom – barn	Ingen holdepunkt for en sammenheng	8
All kreft – barn	Ingen holdepunkt for en sammenheng	7
Leukemi – voksne	Ingen holdepunkt for en sammenheng	6
Hjernesvulst - voksne	Ingen holdepunkt for en sammenheng	5
Brystkreft – kvinner(*)	Ingen holdepunkt for en sammenheng	8
Føflekksvulst - voksne	Ingen holdepunkt for en sammenheng	3
All kreft - voksne	Ingen holdepunkt for en sammenheng	8

 (*) 1 av 8 studier har gitt holdepunkt for en sammenheng.

Kreft hos voksne
Færre studier har sett på kreft hos voksne eksponert for magnetfelt i bolig. Resultatene av disse studiene har vært inkonsistente og vanskelige å tolke. Det ser ikke ut til at slike felt har noe med utviklingen av hjernesvulst og leukemi å gjøre. For brystkreft blant kvinner er det heller ikke vist noen sikker sammenheng med eksponering for magnetfelt i bomiljøet, og nyere studier har i hovedsak vært negative. Et unntak er en norsk studie publisert i 2004 som rapporterte 60 % økning i risikoen blant kvinner eksponert for magnetfelt over 0,05 µT. En annen norsk studie rapportert i 2003 viste en sammenheng mellom ondartet føflekksvulst og eksponering for magnetfelt fra høyspentledning. For kvinner ble det vist en dobling i risiko og for menn en marginal sammenheng. I denne studien hadde man ikke tilgang til individuell eksponering for ultrafiolett stråling som er en kjent risikofaktor for føflekksvulst. Bortsett fra en finsk studie fra 1986 som antydet en mulig økt risiko for ondartet føflekksvulst blant voksne eksponert for felt fra kraftledning, har ikke denne kreftformen vært undersøkt blant personer bosatt ved høyspentledninger.

Andre helseeffekter
I studier av reproduksjonsutfall blant foreldre som kan være eksponert for elektromagnetiske felt, har man studert både lav fødselsvekt, for tidlig fødsel, kjønnsratio, spontanabort, dødfødsel, sædkvalitet og misdannelser. Resultatene har vært inkonsistente og flere oppsummeringsartikler har konkludert med at man ikke har overbevisende holdepunkter for at felt man utsettes for i dagliglivet kan skade reproduksjonsprosessen.

Norske studier som omfattet medfødte misdannelser blant barn født i perioden 1980 – august 1997, med mødre bosatt langs høyspentlinjer under graviditeten, rapporterte ingen effekt av magnetfelteksponering.

To amerikanske studier fra 2002 av abortrisiko og magnetfelteksponering i boligsituasjon rapporterte en økt risiko med økende maksimalfelt. Begge studiene hadde imidlertid metodiske svakheter.

Blant andre studerte helseeffekter er skade på nervesystemet, selvmord og depresjon. Resultatene har vært inkonsistente og vanskelige å tolke.

Når det gjelder eventuell sammenheng med andre helseplager og symptomer er dataene ikke tilstrekkelige til å trekke konklusjoner.

Dyrestudier
Det har vært gjort en rekke studier av mulige effekter av nettfrekvente felt på forsøksdyr, hovedsakelig rotter og mus. Forskningsresultater har vært sprikende og funn i enkeltstudier har ikke vært reprodusert av andre forskere. Dyrestudier har dermed ikke gitt svar på om elektromagnetiske felt man møter i dagliglivet kan påvirke biologiske prosesser eller føre til kreft hos forsøksdyr. Resultatene fra dyrestudier støtter heller ikke hypotesen om at nettfrekvente felt skader reproduksjonen.

Studier på celle- gen- og molekylærnivå
Mange studier er utført, men også her er resultatene inkonsistente. Feltstyrkene som ble benyttet var ofte høyere enn det man utsettes for i dagliglivet. Flere hypoteser er foreslått, men ingen har overbevisende støtte i eksperimentelle data. I forhold til gener knyttet til stressrespons har flere studier observert effekt av elektromagnetiske felt, men betydningen for helsen er usikker. Eksperimentene viser en biologisk effekt av eksponering selv om mekanismen ikke er forstått, men betydningen på organismenivå er ukjent.