Sol, UV og helse

Tilbake

Publisert 30.10.2013, oppdatert 16.06.2015 13:22

Stikkord: Sol og UV

Solen har betydning for menneskets helse – både positiv og negativ. Solen er den viktigste kilden til UV-stråling, men det kan også oppstå stråling fra kunstige kilder, som for eksempel solarier og UV-kilder i industrien eller i medisinsk behandling. Her følger en oversikt over de vanligste helseeffektene av UV-stråling. UV-stråling kan bare påvirke huden og øynene dine. Heldigvis kan du enkelt beskytte deg mot uønsket stråling.

Hvor følsom er huden din for UV-stråling?

Hvordan UV-strålingen virker på huden din kommer an på hva slags hudtype du har. Lyshudede er mer utsatte for skader enn mørkhudede og blir heller ikke så lett brune. Grunnen er at de har mindre mengder og litt annen type av fargestoffet melanin. Melanin tar til seg UV-stråling for å hindre strålingen å komme lenger inni huden. Under soling vil den huden som inneholder melanin fra før, bli mørkere fordi melaninet blir mørkere. Ved gjentatt soling vil huden produsere mer melanin.

For mye soling kan skade huden og øynene dine

Når solen er sterk eller du soler deg lenge, kan huden og øynene dine bli skadet. Jo oftere og lenger du soler deg, jo større er mulighetene for skader.

Huden kan bli solbrent etter soling

Solbrenthet er en førstegrads forbrenning og er den vanligste akutte effekten av UV-stråling. Hvis du ikke har beskyttet huden din, kan du lettere bli solbrent. Huden blir rød, varm og kanskje litt hoven og sår. Symptomene oppstår innen et døgn etter solingen og blir gradvis borte i løpet av noen dager. Sterk sol og/eller mye soling kan gi sterkere forbrenninger med bl.a. blemmer og sår (annen og tredjegrads forbrenning). Huden flasser ofte etterpå.

Et solarium avgir store mengder UVA, og mye mer enn sola. Du kan bli like raskt solbrent i solariet som i Syden.

For mye soling kan gi hudkreft senere

Intens og mye soling og gjentatte episoder med solbrenthet gjør deg mer utsatt for å få hudkreft senere i livet. Du kan redusere risikoen for hudkreft kraftig ved å beskytte deg ved soling. Over 90 % av hudkreft tilfellene antas å ha sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium.

Føflekkreft (malignt melanom) er den farligste typen hudkreft og som du kan dø av. Det er en av de kreftformene som har økt raskest her i landet og er den nest hyppigste kreftformen for de mellom 25 og 50 år. Sykdommen begynner oftest i en føflekk og kan spre seg hvis den ikke blir behandlet i tide. Du bør følge med på om en føflekk begynner å vokse eller klø, om den endrer form, farge eller forandres på annen måte. Hvis du oppdager vedvarende forandringer, bør du alltid oppsøke lege.

Av andre former for hudkreft er basalcellekreft (kreft som oppstår i overhuden) og plateepitelkreft (kreft som oppstår dypt i overhuden) de vanligste. Basalcellekreft er ikke så aggressiv og sprer seg sjelden, mens plateepitelkreft kan spre seg. Det er svært viktig at du får behandling før det oppstår lokale skader eller spredning også av disse.

Huden blir raskere gammel etter mye soling

Den minst farlige langtidseffekten av overdreven soling er raskere aldring av huden.

Hudens elastiske fibere ødelegges, blodkar utvides, underhuden blir tykkere og huden ser rynket og gammel ut. Disse hudskadene kan ikke repareres. Effektene kan tydelig sees hos eldre mennesker, selv folk som ikke har drevet med overdreven soling. Hudområder som har vært dekket med tøy kan se helt unge og glatte ut, mens huden ser helt annerledes ut der solen har kommet til.

Øynene er veldig følsomme for sol og UV-stråling

Øyevevet kan reagere på UV-stråling. Reaksjonene kan komme av veldig intens UV-stråling over kort tid, minutter eller timer, eller som langtidseffekter av UV-stråling over flere år. Hvis refleksjonen av sollyset fra bakken er stor, f.eks. ved nysnø, øker risikoen for akutte skader i ubeskyttet øye. Hornhinne- og bindehinnebetennelse (snøblindhet) er de vanligste skadene. I ukompliserte tilfeller går disse betennelsene over i løpet av noen få dager. På sikt kan UV-stråling forårsake skade eller endringer i øyelinsens struktur og gi langtidseffekter som fordunkling. UV fremskynder dette som er en naturlig prosess gjennom livet og som kan føre til utvikling av grå stær.

Øyelinsen hos barn er mer gjennomtrengelig for stråling enn hos voksne. Dette kan føre til at UV-stråling skader netthinnen.

UV-stråling påvirker immunsystemet

Noen mennesker får soleksem under soling. Dette kan være en allergisk reaksjon, men det er ofte uvisst hva som utløser den. Den beste måten å forhindre denne reaksjonen på, er rett og slett å holde seg unna soling eller sole seg lite. Når du får soleksem og vil være i solen, kan du beskytte deg med lette klær eller solkrem som skjermer mot både UVA og UVB.

UV-stråling kan ha en effekt på immunforsvaret. Deler av det kan bli svekket, deriblant forsvar mot svulster i huden og mot visse typer infeksjoner. UV-stråling kan også aktivere virus som munnsår og HIV.

Positive effekter av sola og UV

Sollyset kan også gi noen ønskede effekter.

Soling bruner huden

UVA-strålingen bruner pigmentet som allerede er i huden, men gir en kortvarig brunfarge. Denne beskytter ikke mot videre UV-stråling. UVB danner nytt pigment og transporterer det oppover i huden. Dette gir en mer langvarig brunfarge som beskytter noe mot videre UV-stråling. UVB-stråling over tid gjør overhuden tykkere, og dette bidrar til økt beskyttelse av huden.

UVB-strålene fra sola gir vitamin D

En positiv effekt av UV-stråling er dannelse av vitamin D. Vitaminet dannes av UVB-stråling, og produksjonen av vitamin D vil derfor være mest effektiv når sola står høyt på himmelen. I vintermånedene på våre nordlige breddegrader er det ikke nok UVB-stråling fra sola til at det dannes vitamin D i huden. På vinterstid må man derfor dekke behovet for vitamin D gjennom kostholdet. Ekspertene diskuterer fremdeles hva som er den optimale dose av vitamin D.

Fordi det er usikkert hvor mye vitamin D som er optimalt, kan man ikke si helt sikkert hvor mye solstråling som er tilstrekkelig. Studier indikerer at å sole ansikt og armer 15 minutter, midt på dagen to til tre ganger i uken om sommeren i Sør-Norge er tilstrekkelig. Kunsten er å balansere et sunt og naturlig uteliv mot risikoen for å få solskader og eventuelt hudkreft.

UVC-stråling

UVC-stråling får vi ikke fra sola, men fra kunstige kilder, særlig innen industriell bruk. UVC-stråling er kortbølget og den mest energirike delen av UV-spekteret. Derfor er det høy risiko for akutte hud- og øyeskader, som solforbrenning eller erytem og hornhinne- eller bindehinnebetennelse (snøblindhet). UVC går ikke dypt i huden og skadene er derfor hovedsakelig overflatiske.

Her kan du bla. lese om medisinsk bruk av UV.

Her kan du lese om UV-lamper i industri og samfunn og helseeffekter.