Angiografi er en kontrastundersøkelse av blodkar eller organer som er blodforsynt.
Et større blodkar blir punktert med så kallet Seldingerteknikk, der man legger inn et plastrør i blodkaret. I plastrøret kan man deretter sprøyte kontrast som gjør at blodkarene kan visualiseres på bilder. Angiografi er en diagnostisk undersøkelse.
Ved intervensjonsradiologi bruker man også ofte Seldingerteknikk, men der har inngrepet en terapeutisk hensikt. Inngrepet gjøres ofte ved hjelp av gjennomlysning, men CT (Computed Tomography), magnettomografi (MR) eller ultralyd brukes også.
I de siste ti årene har det vært en økning i antall, type og kompleksitet av intervensjonsradiologiske prosedyrer. Bak den hurtige utviklingen har det vært et ønske om en bedre og mer kostnadseffektiv behandling. Dette har ført til store gevinster for mange pasienter som tidligere var henvist til åpen kirurgi eller ikke hadde noe behandlingstilbud pga. alder, allmenntilstand eller sykdommens art. For helsevesenet er det sannsynlig at bruken av intervensjonsradiologi medfører ressursbesparelser i form av mindre kostbare inngrep, minsket komplikasjonsfrekvens og minsket liggetid. Det kan også føre til at terskelen for enkelte undersøkelser og behandlinger blir lavere.
Høy risiko
Intervensjonsradiologiske prosedyrer er forbundet med relativt høy risiko for pasienten sammenliknet med den øvrige virksomheten ved de radiologiske avdelingene. Strålevernsmessig er det mange utfordringer. Utviklingen går i retning av at stadig nye pasientgrupper kan behandles med bruk av intervensjonsradiologi, ofte med avanserte og kompliserte inngrep som kan kreve lange gjennomlysningstider ved høye doserater. Lange gjennomlysninger og mange eksponeringer kan også medføre høye stråledoser til både pasient og personale.
Dette stiller store krav til kompetanse for alle yrkesgrupper som er involvert i virksomheten. Problematikken har også fått stor oppmerksomhet av blant annet Verdens Helseorganisasjon (WHO), Den Internasjonale Atomenergikommisjonen (IAEA) og EU.
Strålerisikoen
Strålerisikoen for pasienter ved intervensjonsradiologiske prosedyrer er primært deterministiske effekter (akutte skader), f.eks. epilasion, ”forbrenninger” og ulcerasjoner. Hudskader kan oppstå ved mindre enn én times gjennomlysning, og kan være vanskelig å registrere pga. den lange latenstiden slike skader kan ha. Da det er vanlig med underbordsgeometri (røntgenrøret under pasientbordet) og med pasienten i ryggleie, vil de høyeste stråledosene som oftest opptre på pasientens rygg, noe som ytterligere bidrar til at det kan være vanskelig å oppdage slike skader.
Personell som arbeider med intervensjonsradiologi er de som får de høyeste stråledosene i Norge.
Eksterne lenker
MARTIR Project Multimedia & Audio-visual Radiation Protection Training in Interventional Radiology. Radiation Protection 119. (282 MB) Opplæringsprogram for strålevern i intervensjonsradiologi. Nedlastningsfilen er en komprimert versjon av en CD. Filen må dekomprimeres (f.eks. WinZip) til en folder på harddisken som heter MARTIR. Filstrukturen må beholdes etter dekomprimeringen.