Pasientens strålefølsomme organer skal skjermes for primærstrålen, så langt det er praktisk mulig uten at skjermingen skjuler områder av klinisk interesse.
For menn:
Testes bør skjermes på de som er yngre enn ca. 50 år, dersom testes blir liggende i primærstrålefeltet eller nærmere enn 5 cm fra feltkanten. Skjermingen kan i de fleste tilfeller foretaes uten å dekke strukturer av klinisk interesse. Eksempel på undersøkelser der testesskjerming bør benyttes er undersøkelser av urinveiene, LS columna og pelvis. Skjerming av testes skal i hovedsak gjennomføres med bruk av egnet scrotumkopp med en skjermingsevne tilsvarende 0,5 mm bly. Når testes ligger i primærstrålefeltet kan bruk av scrotumkopp gi en dosereduksjon på 85-95% avhengig av eksponeringsparametere. Dersom testes blir liggende utenfor strålefeltet, men nær feltkant, kan bruk av scrotumkopp gi en dosereduksjon på ca. 50 %. Det har liten hensikt å bruke scrotumkopp i de tilfeller testes blir liggende mer enn 5 cm fra feltkanten, siden dosen fra spredt stråling til testes er lav i disse tilfellene. Nøyaktig innblending og sentrering vil kunne redusere behovet for skjerming. Skjerming av testes ved bruk av blyteppe anbefales generelt ikke da oppnådd skjermingsevne ikke kan sammenlignes med det som oppnås ved bruk av skrotumkopp.
For kvinner:
Ovarier bør skjermes på kvinner yngre enn ca. 45 år, dersom ovariene blir liggende i primærstrålefeltet i AP projeksjoner. Skjerming skal ikke gjennomføres hvis det dekker strukturer av klinisk interesse. Hvis ovariene ligger utenfor primærstrålefeltet er ikke skjerming nødvendig, siden ovarialdosen da skyldes spredt stråling fra det bestrålte volumet som ikke kan skjermes (se figur 3). Skjerming av ovarier bør gjennomføres med blygummi på pasientens hud. Skjermene bør være spesielt utformede og av egnet størrelse og form. Skjermingsevnen skal være tilsvarende minst 1 mm bly. Nytteeffekten ved bruk av ovarieskjerming (maksimalt ca. 50 %) må sees i relasjon til risikoen for å dekke strukturer av klinisk interesse. Det er dessuten påvist store individuelle forskjeller i ovarienes plassering, spesielt hos jenter i puberteten, slik at det kan være vanskelig å foreta en optimal skjerming av ovariene. Alternative metoder som gir betydelig reduksjon av ovariedosen når skjerming ikke er mulig, er bruk av nøyaktig innblending, å ta bildene i PA projeksjon, samt om mulig bruke funksjonen ”lastimage hold” bilder ved gjennomlysning.
Figur: Dekking av gonader når gonadene er utenfor respektive i primærstrålefeltet.
Øyelinse
Bestråling av øynene bør begrenses til et minimum, spesielt hos pasienter som sannsynligvis kommer til å gjennomgå mange undersøkelser, f. eks. i forbindelse med jevnlige kontroller av en sykdomstilstand, behandlingsresultat, etc. I slike tilfeller bør det gjøres en vurdering av kontrollenes omfang og frekvens. Et typisk eksempel vil være oppfølgning av shunt-plassering hos barn med hydrocephalus. Ved konvensjonelle røntgenundersøkelser av hodet vil dosen til øyelinsene reduseres betraktelig ved å ta røntgenbildene i PA projeksjon i stedet for AP projeksjon. Ved CT-undersøkelser av caput/cerebrum anbefales det å legge scanvolumet parallelt med skallebasis for å unngå direkte bestråling av øyelinsen, om mulig ved å vinkle gantry eller ved å bøye hode/nakke.
Brystkjertelvev
Ved bestråling av brystkjertler kan dosen reduseres betraktelig dersom bildene tas i PA projeksjon i forhold til i AP (>95 % reduksjon). Spesielt viktig er det å utvise forsiktighet ved bestråling av brystkjertelvev på kvinner som er i puberteten.
Skjoldbruskkertelen (thyroidea)
Enkleste måte å redusere dosen til skjoldbruskkjertel er ved korrekt bruk av innblending, slik at kun områder av klinisk interesse bestråles.
For barn:
Skjerming av gonadene på barn bør vies spesiell oppmerksomhet siden barn er mer strålefølsomme enn voksne samtidig som at avstanden fra primærfelt til gonadene er mindre. Bruk av blyteppe med skjermingsevne tilsvarende 1 mm bly er mest hensiktsmessig å benytte på jenter. På gutter bør man prøve å bruke en skrotumkopp i passende størrelse. Dette kan imidlertid være vanskelig når barna er meget små (premature, nyfødte). Viktigste strålevernstiltak vil i alle tilfelle være utvikling av hensiktsmessige protokoller for de vanligste undersøkelsene, der apparatur, eksponeringsparametere, etc. er tilpasset barnets størrelse. For vanlige røntgenundersøkelser vil bruk av gjennomlysningsbildet (last-image hold) generelt redusere dosen betraktelig. For små barn er det heller ikke nødvendig med bruk av raster.
Skjermingsmateriale
Ved bruk av CT har ulike miljøer de siste årene systematisk prøvd ut skjermingsmaterialer inneholdende Vismuth for å dekke strålefølsomme organer i det primære scanvolumet nær hudoverflaten, slik som brystkjerelvev hos jentebarn, thyroidea og øyelinsene. Det hevdes at en kan oppnå en dosereduksjon i disse organene på mellom 40 og 60 % samtidig som at bildekvaliteten er omtrent like god. Materialene er kommersielt tilgjengelig, og anbefales brukt på barn og unge som er under tett radiologisk oppfølging med CT. Radiologiske avdelinger som ikke har erfaring i bruk av disse skjermingsmaterialene, bør prøve dem ut på fantom først og utvikle egne protokoller for dette, slik at en forsikrer seg om at bruken ikke gir artefakter eller mer usikker diagnostikk.