Forvaltningspraksis (kommuner og utbyggere)

I kraftforsyningen og i visse typer industri kan arbeidstakere utsettes for sterke magnetfelt, noe som kan gi muskelsammen-trekninger og svimmelhet. Grenseverdiene har som formål å gi beskyttelse mot faren for slike akutte virkninger av sterke felt. Grenseverdien for arbeidstakere er 500 µT (mikrotesla).

Privatpersoner utsettes for svakere magnetfelt fra høyspentledninger, kabler og transformatorer i kraftnettet og fra apparater eller ledninger inne i hus. Normalt er nivåene under noen få mikrotesla og gir ingen akutte helsevirkninger. Grenseverdi for befolkningen generelt er 100 µT og er basert på akutte effekter. Utover den mulige risikoen for barneleukemi har forskning så langt ikke vist langtidsvirkninger av svakere magnetfelt. Det er derfor i dag ikke holdepunkter for å definere ytterligere grenseverdier basert på langtidseffekter.

Strålevernforskriften stiller også krav om at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig. Stortinget ga våren 2006 sin tilslutning til regjeringens forslag til retningslinjer for hva dette innebærer for magnetfelt. Det kreves utredning for nybygg og nye anlegg ved felt over 0,4 µT. Det betyr at ved nivåer over dette er man pliktig til å vurdere ulike løsninger opp mot hverandre med hensyn til kostnad, andre ulemper og magnetfelt. I retningslinjene skilles det mellom tiltak for eksisterende anlegg og nyetableringer.

Nyetableringer
Kravet om utredning gjelder fortrinnsvis for nyetableringer, enten det er nye bygg eller nye høyspentanlegg, jfr. Stortingsproposisjon nr. 66 (2005-06), side 61-65:
”Den foreliggende risiko for en svak økning i leukemitilfeller ved varig opphold nær magnetfelter, tilsier etter Regjeringens vurdering at en søker å unngå nyetablering av feltpåvirkninger der dette kan gjøres uten større kostnader og ulemper. Ved planer om nye bygg nær kraftledninger, nye kraftledninger nær bygg eller opprusting av eksisterende kraftledninger bør en derfor foreta utredninger og vurdere tiltak.”

Eksisterende anlegg
For eksisterende anlegg der bygninger ligger nær feltkilder, pålegges ingen tiltak. Med dagens kunnskaper vurderes risikoen for helseskade som så liten at det vil være for drastisk å sanere eksisterende bygg eller anlegg. I slike tilfeller ønsker myndighetene at det gis informasjon slik at den enkelte selv kan gjøre sine egne vurderinger. I enkelte situasjoner som for eksempel ved trafostasjoner, kan endret bruk av arealer i et bygg være et gjennomførbart tiltak som kan redusere felteksponering uten at kostnader eller ulemper blir for store.

Det innføres heller ikke grenseverdier hvor det kreves at det gjøres tiltak, og det anbefales ikke at kommunene lager lokale grenseverdier. Dermed aksepterer helsemyndighetene at det legges ulik vekt på magnetfelt fra sak til sak ut fra en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved tiltaket.

Krav til utredninger
Dersom nyetableringer medfører magnetfeltnivåer over 0,4 µT i berørte bygg, skal det gjennomføres utredninger som skal gi grunnlag for å vurdere forebyggende tiltak for å redusere magnetfeltet. Utredningene skal også inneholde beregninger som viser merkostnader og andre ulemper av eventuelle tiltak. 0,4 µT er verken en tiltaksgrense eller en absolutt grenseverdi. Målsettingen med utredningskravet er å hindre eller redusere antall nye situasjoner som innbærer nærhet mellom bygg og høyspentanlegg. Det skal altså vurderes tiltak, men ikke alltid gjennomføres tiltak.

Med bygg menes fortrinnsvis boliger, skoler eller barnehager nær høyspent-anlegg. Høyspentanlegg omfatter høyspentledninger, jordkabler og transformatorstasjoner.

Utredningen bør omfatte:

• Hvor mange bygg som kan få et magnetfeltnivå på minst 0,4 µT og hvilke feltnivåer det er snakk om. Feltberegningene skal baseres på gjennomsnittlig belastning over året ut fra forventede endringer i belastningen de nærmeste årene.
• Mulige tiltak eller alternative løsninger, kostnader og andre fordeler og ulemper ved ulike tiltak, og begrunnelse for tiltakene. 
• I omtalen av magnetfelt skal det også siteres fra gjeldende kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. Dette kan hentes fra Strålevernets internettsider.

Eksempler på magnetfeltnivå ved høyspentledninger:

Spenningsnivå (kilovolt)	Strømstyreke (Ampere)	Avstand i meter som gir 0,4 µT
22	150	15
22	200	18
66	200	20
66	300	25
132	300	35
132	400	40
300	450	60
300	650	70
420	800	85
420	1100	100

Tabellen gir eksempler på hvor langt fra nærmeste line en må være før magnetfeltet må være før magnetfeltet er nede i 0,4 mikrotesla. Det er forutsatt planoppheng som er den vanligste mastetypen, typiske faseavstander og mastehøyder, samt angitt strømstyrke. Det er ikke nok å kjenne ledningens spenningsnivå, man må også vite strømstyrken i det enkelte tilfelle for å kunne beregne feltnivå.