Hopp til innhold

Medisinsk bruk av optisk stråling


Bruk av lys IR- og UV-stråling i medisinsk behandling og diagnostikk er nyttig på en hel rekke områder. De mest utbredte behandlingsformene er ulike laserkirurgiske inngrep, kosmetisk bruk av sterke kilder, UV-behandling av psoriasis og eksem, fotodynamisk behandling av kreft, lysbehandling av gulsott hos nyfødte, bruk av blått lys i tannbehandling, o.s.v.

Foto: Statens strålevern

Regulert i forskrift
Medisinsk bruk av optisk stråling reguleres gjennom strålevernforskriften. Høye doser kan forårsake alvorlige øyeskader og brannskader på hud.
Forskriftens § 40 sier at ”behandling med optisk stråling i den hensikt å helbrede sykdom eller lindre symptomer skal skje etter faglig forsvarlige og dokumenterte prosedyrer”. Som ved andre medisinske prosedyrer, skal bruken av optisk stråling være berettiget og optimalisert.

Krav til kompetanse
Virksomheter skal sikre at alle som installerer eller arbeider med strålekilder, og som kan bli eksponert for stråling, skal ha tilstrekkelig kompetanse innen strålevern og sikker bruk av strålekilder, måle- og verneutstyr. Ved bruk av laser klasse 3B og 4 kreves det at lege er ansvarlig for behandlingen, eller tannlege når gjelder behandling i munnhulen (§ 41 i forskriften). Det kreves videre, i følge krav i forskriftens § 40, at helsepersonell med spesiell opplæring i strålevern betjener apparater som brukes til lysbehandling.

All håndtering av laser klasse 4 skal meldes til Statens strålevern. For andre optiske kilder kreves det ingen melding, men virksomheter skal ha oversikt over sterke kilder, som for eksempel UV-lamper og laser klasse 3B og 4.

Det skal utarbeides skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern. Dette skal forhindre at personer kan eksponeres for nivåer som overskrider grenseverdier etter gjeldende standarder eller internasjonale retningslinjer.