Statens strålevern er en av samarbeidspartnerne i det offentlige Mammografiprogrammet.
I Mammografiprogrammet er Strålevernet bl.a. ansvarlig for
1. Teknisk kvalitetskontroll
2. Optimalisering av bildekvalitet og stråledoser
3. Undervisning og opplæring
4. Informasjon om teknisk utvikling på utstyrsfronten
En øremerket tilsynsgruppe ved Strålevernet gjennomfører teknisk kvalitetskontroll på det utstyret som brukes i Mammografiprogrammet. Alle mammografiapparater i Mammografiprogrammet blir kontrollert før de benyttes til screening, og deretter kontrolleres de årlig.
Hva er mammografi?
Mammografi er røntgenundersøkelse av bryst med tanke på å avdekke brystkreft. Røntgenbilder av bryst kalles mammogrammer.
Hvordan foregår en mammografiundersøkelse?
Det brukes et røntgenapparat (mammografiapparat) som er spesielt tilpasset nettopp denne undersøkelsen. Brystet plasseres mellom en detektorplate og en bevegelig plate som presser sammen (komprimerer) brystet og holder det i ro den tiden det tar å ta bildet. God og riktig kompresjon er viktig for å få bilder av høy kvalitet og minimere stråledosen til brystet.
Hvem utfører undersøkelsen?
Undersøkelsen utføres av radiografer (spesialutdannet til å fremskaffe informasjon om menneskekroppen gjennom medisinsk bildetaking) og bildene tydes av radiologer (leger med spesialistutdanning innen tyding av røntgenbilder).
Er røntgenstråling ved mammografi farlig?
Hver enkelt mammografiundersøkelse gir svært små stråledoser – mindre enn den naturlige stråling vi utsettes for fra våre omgivelser i løpet av et år. Som ved alle andre undersøkelser med røntgenstråling, utsettes kroppen for strålingen i svært kort tid – for en mammografiundersøkelse kan det dreie seg om fra under ett sekund til noen sekunder. Strålingen blir ikke igjen i kroppen etter at bildet er tatt. Også når man gjentar undersøkelsen regelmessig, for eksempel ved å møte opp til jevnlige screeningundersøkelser, er faren for å rammes av skader på grunn av denne strålingen minimal. Denne minimale risikoen er vesentlig mye mindre enn faren hvis en kreftsvulst ikke oppdages på et tidlig tidspunkt.
Mammografiprogrammet
I 1995 startet et prøveprosjekt med mammografiscreening i offentlig regi. Prosjektet omfattet de fire fylkene Akershus, Hordaland, Oslo og Rogaland. I prosjektet ble kvinner i aldersgruppen 50 til 69 år invitert til mammografiscreening annethvert år. Prosjektet ble gradvis utvidet til å omfatte alle landes fylker, var ferdig utbygd i begynnelsen av 2004 og heter nå Mammografiprogrammet. Det fins i overkant av 460 000 kvinner mellom 50 og 69 år i Norge. Det offentlige Mammografiprogrammet står for godt over 200 000 primære mammografiundersøkelser per år. Etterundersøkelser og undersøkelser utført ved andre institusjoner kommer på toppen av dette.
Statens strålevern og mammografi
Statens strålevern gjennomførte i perioden 1986-94 teknisk tilsyn ved de fleste av mammografilaboratoriene i Norge. Samtidig ble det gjennomført et samarbeidsprosjekt med Det Norske Radiumhospital, hvor formålet var å skaffe erfaring med ulike metoder for vurdering av bildekvalitet.
Fra 1995 har Strålevernet vært med i prøveprosjektet med mammografiscreening og Mammografiprogrammet i Norge. For mammografivirksomhet som ikke omfattes av Mammografiprogrammet, utøver Strålevernet sin tilsynsmyndighet som for øvrige virksomheter innenfor røntgendiagnostikk.
Mammografi - litt historikk
Den første publiserte studien av røntgenbilder tatt av bryst, ble gjort av den tyske kirurgen Albert Salomon i 1913 som avfotograferte ca. 3000 amputerte bryst. I 1951 publiserte dr. Raul Leborgne fra Uruguay en serie artikler om forkalkninger. Han eksperimenterte også med bruk av kompresjon, lav rørspenning og standardisering av projeksjoner. Dr. Robert Egan ved M.D. Anderson Hospital i Houston, Texas, beskrev i 1960 en teknikk med Wolfram-anode, lav rørspenning og industrifilm. Den tekniske utviklingen skjøt fart og den franske fysikeren Charles Gros introduserte i 1966 det første røntgenapparat dedikert for mammografi. Det hadde to viktige forbedringer; 1) molybdenanode som gav høy kontrast ved lave rørspenninger, og 2) en integrert kompresjonsplate. Stråledosene var imidlertid høye, da det ble brukt industrifilm uten folier. I 1972 kom den første film-folie-kombinasjonen for mammografi. Mot slutten av 1990-tallet var en ny utstyrsrevolusjon i gang i det det begynte å komme digitale systemer for mammografi på markedet.
Mammografi tatt i bruk i 1957
I Norge ble mammografi tatt i bruk av daværende overlege Kjell Liverud ved Det Norske Radiumhospital allerede i 1957. På 80-tallet økte bruken av mammografi og metoden fikk større anerkjennelse, spesielt pga. mammografiscreening som ble startet i flere land. I dag utføres mammografi ved de fleste større sykehus og røntgeninstitutter i Norge. Det har vært en kraftig økning i antall mammografi¬undersøkelser, og antallet økte fra 10.000 i 1983 og 80.000 i 1988 til 220.000 i 1993.