Hopp til innhold

CT


CT er forkortelsen for ”computed tomography”, og kan oversettet med ”data-assistert snitt-fotografering”.

Hva er CT?
Ved CT brukes en datamaskin for å beregne tetthetsforskjeller i vevet, som deretter blir vist på en monitor. På grunn av CT-maskinens konstruksjon og den tilhørende datakraften kan meget små tetthetsforskjeller som for eksempel hvit og grå hjernesubstans visualiseres. CT-bilder gir også en meget god oversikt over indre organer og det er mulig å rekonstruere bildene til blant annet 3 D-modeller.

Selve CT undersøkelsen kan illustreres i tre operasjoner:

Datainnsamling: Røntgenrøret og detektorkjeden roterer rundt pasienten som bestråles med et vifteformet sterkt innblendet strålefelt. Detektorene registrerer hvor mye stråling som passerer ulike deler av kroppen. Signalopptaket skjer stegvis under rotasjonsbevegelsen.

Rekonstruksjon: Datamaskinen bruker informasjon fra målinger av transmittert stråling i ulike posisjoner av detektorene rundt pasienten, og regner seg tilbake til hvordan ”røntgentettheten” er i små vevselementer inne i pasienten (verdiene av relativ attenuasjon). Denne operasjonen kalles rekonstruksjon, og skjer ved en matematisk metode som kalles filtrert tilbakeprojeksjon. Med dagens CT teknologi kan en få informasjon om vevselementer så små som 1mm3, noe som gir veldig godt romlig informasjonsinnhold. Siden all informasjon er i digital form kan man også bearbeide dette materialet matematisk for å få frem små detaljer eller fremheve kontrast. For å få håndterbare størrelser normaliseres ”røntgentettheten” til verdien av relativ attenuasjon for vann, og denne størrelsen kalles CT-verdien med enheter i Hounsfield Units (HU). CT-verdiene vil da ligge mellom –1000 (luft) og +3000 (kompakt ben). Vann har per definisjon har CT-verdi lik 0, og bløtvev og muskler følgelig vil ha CT verdier mellom 0 og +100, mens fettvev har CT verdier ned mot – 100 (rent fett).

Bildevisning: En kan bruke kunnskapen om CT-verdien i vevselementene til å lage tverrsnittsbilder, eller 3-dimensjonale modeller av anatomien i pasienten. I denne operasjonen tildeles gråtoner til CT verdiene. Siden øyet bare kan skille mellom ca. 30 gråtoner og vi har mange 1000 CT verdier, dedikeres gråtoneskalaen til et lite utvalg (vindu) av CT verdier, avhengig av medisinsk spørsmålsstilling. Dette vinduet sentreres rundt CT verdien for det organet en vil visualisere, f.eks. sentreres vinduet på CT-verdi =50 for lever med en vindusbredde på 110 HU. Kontrasten i bildet kan manipuleres videre med valg av vindussentrering og bredde. Bildene vises på TV monitor eller skrives ut til film som vurderes på lyskasse. Det blir også mer og mer vanlig å bruke ulike programvare på arbeidsstasjon til å bearbeide dataene slik at man kan vise bilder i flere plan, gjøre 3-dimensjonale rekonstruksjoner, eller virtuelle reiser gjennom pasientens indre.

Hvor store stråledoser får jeg ved en CT undersøkelse?
CT har vært gjenstand for en rivende teknologisk utvikling, fra aksiale skannere på 80-tallet til dagens, via spiralskannere på 90-tallet, til dagens mangekanals skannere (opptak av flere snitt per rørrotasjon). Dette har gitt unike nye muligheter innen diagnostikken, noe som har ført til en sterk økning i bruken av CT. CT er et uvurderlig verktøy i helsevesenet, men fører også til noe høyere stråledoser til pasient sammenlignet med vanlig planar røntgenavbildning. Totalt sett regner en med at CT i dag bidrar til opp mot 80 % av samlet befolkningsdose fra røntgendiagnostikk. Det er derfor viktig å kunne utnytte røntgenstrålene optimalt slik at pasientene får en lavest mulig dose samtidig som at bildekvaliteten sikres. En må også sikre at personalet og omverden for øvrig ikke utsettes for stråling fra CT-installasjoner, ved at laboratoriene er tilstrekkelig skjermet.