Røntgendiagnostikk – medisinsk radiologi – er et stort bruksområde for ioniserende stråling.
Det prinsipielle ved en røntgenundersøkelse er at man bruker strålingens absorpsjonsegenskaper i vev til å få anatomisk, strukturell, funksjonell og dynamisk informasjon om pasienten. Ulike atomslag og forskjellig tetthet i vevet gir varierende absorpsjon og transmisjon, og muliggjør avbildning på f.eks. film eller TV-monitor.
På et røntgenbilde av f.eks. lungene kan legen avsløre eventuell væskedannelse. Tilsvarende vil benbrudd lett registreres. Det har vært en kontinuerlig utvikling for røntgenapparater, avbildningssystemer, undersøkelsesmetoder og diagnostisk fortolkning. Strålevernprinsippet om optimalisering har klart vært en drivkraft i denne utviklingen. Dette har ført til at stadig flere sykdomstilstander lar seg påvise med bedre bildekvalitet og lavere stråledoser.
Over 2 millioner undersøkelser i året
I 2002 ble det utført 2.9 millioner konvensjonelle røntgenundersøkelser årlig ved sykehus, røntgeninstitutter, helsesentra, legekontorer og kiropraktiske virksomheter i Norge. I tillegg kommer røntgenundersøkelser foretatt av tannleger. Røntgendiagnostikk har også fått betydelig innpass i veterinærmedisinsk praksis. I 2008 ble det utført 2.25 millioner konvensjonelle røntgenundersøkelser. Dette er en betydelig nedgang. Nedgangen skyldes hovedsakelig at andre undersøkelsesmoduler har blitt vanligere. Både antall MR- og CT-undersøkelser er doblet siden 2002.
Lav stråledose til den enkelte pasient
Den omfattende røntgendiagnostiske virksomheten anses som den viktigste kilden til bestråling av befolkningen fra kunstige strålekilder. Det er derfor i flere land påvist at arbeid for bedre strålevern innen denne sektoren er kostnadseffektivt, samtidig som at det også bidrar til kvalitetsheving av aktuelle medisinske tjenester. Alt overveiende er det viktig å fremheve at nytten av å få stilt en riktig diagnose er viktig for pasienten, og at stråledosen til den enkelte pasienten i røntgendiagnostikk er lav.
Undersøkelsesfrekvens
Undersøkelsesfrekvensen for konvensjonell røntgen i 2002 var på 638 per 1000 innbyggere. I 2008 sank undersøkelsesfrekvensen til 474 per 1000 innbyggere.
Gjennomsnittsdose
I 2002 var den gjennomsnittlige årlige dosen fra konvensjonelle røntgenundersøkelser og CT 1.1 millisievert per individ. Befolkningsdosen per innbygger i 2008 er omtrent den samme som i 2002. Bidraget fra CT har økt fra 65 % til 79 % i 2008, mens bidraget for røntgen har gått ned.
Kontrastmidler
I røntgendiagnostikk brukes ofte kontrastmidler med barium, jod og eventuelt luft for bedre å fremstille f.eks. fordøyelsesorganer, nyrefunksjon, blodårer og nevrologiske forhold. Slike undersøkelser dokumenteres ofte foruten på film, også med dynamiske bilder via bildeforsterker eller annen digital detektor på en TV-skjerm, såkalt gjennomlysning.
Digital teknikk
Standardmetoden for detektering av røntgenstråling har vært film. I dag utføres de aller fleste røntgenundersøkelsene ved hjelp av en digital detektor. Overgang til digital teknikk har gitt flere store gevinster. Mulighet for etterprosessering av bilder og teleradiologi, miljømessige fordeler pga. at man ikke trenger fremkallingskjemi, eliminering av fysisk lagringsplass med manuelle rutiner og en bedre tilgang på pasientens gamle røntgenundersøkelser. Blant bakdelene er store investeringskostnader og en stor omstillingsprosess for personalet.
Viktighet av røntgenundersøkelse
I bekjempelsen av tuberkulose hadde røntgendiagnostikk en særdeles viktig plass, og det ble organisert masseundersøkelser av hele befolkningen - den såkalte skjermbildefotograferingen. I nyere tid ser det ut til at røntgendiagnostikk blir en nøkkelmetode i arbeidet for å oppdage brystkreft - kalt mammografiscreening. I tannlegevirksomhet er røntgenbilder av tenner en svært hyppig undersøkelse, og det tas mange millioner slike bilder årlig.