Strålevernets SSDL kalibrerer dosimetre på oppdrag fra sykehus og andre strålebrukere. Den vesentligste brukergruppen finnes ved stråleterapienhetene, men foretak med røntgendiagnostikk utgjør etter hvert en stor andel. Håndmonitorer for bruk i strålevern på sykehus, i industrien eller for beredskap kan kalibreres ved dosimetrilaboratoriet.
Figur 1: Dosimetrilaboratoriet, Co-60 kalibrering i vann.
Målsetning for Dosimetrilaboratoriet
- Strålevernet skal ha operative normaler for å dekke dosimetribehovet i Norge innen stråleterapi, røntgendiagnostikk og strålevern med sporbarhet og dokumentert kvalitet.
- Kompetansen til SSDL-personnell vedlikeholdes ved deltakelse i nordisk dosimetrisamarbeid og møter, kurs og seminarer arrangert av EURAMET, IAEA og andre.
- Kvaliteten i måletjenestene skal oppfylle faglige og administrative krav fra MRA som stilles gjennom EURAMET.
- CMCene skal gjenspeile kalibreringstilbudet.
- Strålevernets normaler skal kalibreres hvert 5. år.
- Strålevernet oppnår pålitelighet til sine kalibreringer ved sammenligning med nordiske og europeiske normaler.
- Målsetning for normalenes usikkerhet er gitt i oversikter over kalibrerings- og måleevnen.
- Arbeid på SSDL er kvalitetssikret etter NS-EN ISO 17025:2005.
Måleoppdrag
Personell ved SSDL kan foreta målinger ute. Som eksempel skal Strålevernet gjennomføre kliniske revisjoner i stråleterapi. Dosimetrilaboratoriet skal her organisere, ha måleutstyr for og utføre den dosimetriske del av revisjonen.
Bruksområder og størrelser for dosimetrene
Ionisasjonskamre brukes som dosimetre for stråleterapi. Disse skal kalibreres hvert annet år. Størrelsen absorbert dose til vann anbefales, men vi utfører også kalibreringer i kerma til luft. Strålekvaliteter for stråleterapi er Cobolt-60 og CCRI-strålekvaliteter (røntgen).
For etablering av representative doser i konvensjonell røntgendiagnostikk benyttes DAP-metre. Disse blir kalibrert i kerma areal produkt.
Strålevernsinstrumenter kalibreres i kerma til luft eller miljødosekvivalent. Strålekvalitetene kan være Cobolt-60, Cesium-137, Amerisium-241 eller ISOs røntgen-strålekvaliteter.
Figur 2: Typiske dosimetre for kalibrering. Øverst fra venstre: Strålevernsmonitor og DAP-meter.
Nede: Ionisasjonskamre til bruk i dosimetri for stråleterapi.
Dosimetrilaboratoriets størrelser og enheter som inngår i kalibreringstjenestene
Absorbert dose, DW til vann i enheten gray (Gy)
Kerma til luft, Ka i enheten gray (Gy)
Miljødosekvivalent, H*(10) i enheten sievert (Sv)
Persondosekvivalent, Hp(10) og Hp(0,07) i enheten sievert (Sv)
Retningsdosekvivalent, H’(0,07,) i enheten sievert (Sv)
Kermaarealprodukt, PKA i enheten gray-kvadratcentimeter (Gycm2)
Sekundærnormaler og sporbarhet
Strålevernets sekundærnormaler, se eksempel i figur 3, kalibreres ved det internasjonale kontoret for vekt og mål (BIPM) i Paris [www.bipm.org], ved det nederlandske måleinstituttet VSL i Delft [www.vsl.nl] og ved den tyske fysisk-tekniske forbundsinstitusjonen PTB i Braunschweig [www.ptb.de]. Ved BIPM har våre normaler kalibreringskoeffisienter for dose til vann, ND,W og kerma fritt i luft, NK i Cobolt-60 strålefelt. BIPM gir også NK for Cesium-137 og røntgenstrålekvaliteter fra 10-50 kV og 100-250 kV, samt NH for Cesium -137 og Cobolt-60. VSL gir våre normaler kalibreringskoeffisienter for kerma fritt i luft for ISO narrow beam strålekvaliteter fra 10-300 kV. Og PTB gir vår normal for kerma-arealprodukt-kalibreringsfaktorer for RQR røntgenstrålekvaliteter for 40 - 150 kV.
Figur 3: Sekundærnormal kalibrert ved BIPM senest i 2004.
Kontakt
Hans Bjerke eller Per Otto Hetland.
Telefon 67 16 25 00