Ingen av menneskets sanser kan registrere ioniserende stråling. Derfor må vi anvende måleinstrumenter som utnytter strålingens egenskaper til å ionisere atomer eller molekyler.
Vår håndtering av stråling lettes av svært følsomme målemetoder, selv om denne følsomheten kan gi feil inntrykk av strålingens farlighet.
Ulike måleinstrument
Det finnes ulike typer måleinstrumenter. Noen er tilpasset for bestemte typer ioniserende stråling og fungerer ikke for andre stråleslag. Noen er konstruert for bestemte målesituasjoner, og andre kan bare anvendes i spesielle laboratorier.
Måleinstrumentene må kunne registrere en viss minste mengde stråling for å kunne gi pålitelig resultat. Ved høye strålenivåer oppstår sjelden målefeil, men ved lave nivåer vil måleusikkerheten være større.
To ulike typer måleinstrumenter
Det kan skilles mellom to ulike typer måleinstrumenter:
- instrument som registrerer doserate, dvs. dose pr. tidsenhet (f.eks. i mSv/h) på et bestemt sted og ved et spesielt tilfelle.
- instrument som registrerer dose (f.eks. i mSv), dvs. den totale dosen fra det tidspunkt instrumentet sist ble nullstillet.
Geiger-Müllerrør
Doserateinstrumenter inneholder ofte Geiger-Müllerrør (GM-rør), og kan brukes til måling av betastråling og gammastråling. De skiller ikke hvilke stoffer som avgir strålingen.
Ionisasjonskammere
Noen instrumenter inneholder såkalte ionisasjonskammere, og kan brukes til måling av enten doserate eller stråledose.
Scintillasjonsdetektor
Målesystemer som inneholder en scintillasjonsdetektor kan måle både hvilke stoff som sender ut strålingen og hvor stor mengde en har av de respektive stoff. Slike detektorer anvendes ofte ved måling av gammastråling.
Halvlederdetektorer
Halvlederdetektorer, som inneholder halvledere, har stor presisjon og brukes vesentlig i laboratorier for å analysere gammastråling fra prøver.
Persondosimetre
Instrumenter som anvendes for å måle stråledoser til personer kalles persondosimetre. Slike brukes rutinemessig av personale på arbeidsplasser der det drives strålingsarbeid, f.eks. ved sykehus, i laboratorier og ved atomreaktorer. Det kan være filmdosimetre, termo-lumineescens (TL)-dosimetre eller penndosimetre.