Personalet som utfører selve undersøkelsen bør rutinemessig spørre alle kvinner i fertil alder om de er eller kan tenkes å være gravide.
Dersom undersøkelsen inkluderer bekkenet, og pasienten er usikker på om hun er gravid, bør hun tilbys graviditetstest. Er pasienten gravid, eller når graviditet ikke kan utelukkes, må berettigelsen av å utføre undersøkelsen vurderes i samråd med henvisende lege. Hvis en velger å gjennomføre en røntgenbasert undersøkelse, bør det skje etter en protokoll spesielt tilrettelagt for å redusere dose til foster, og denne dosen bør dokumenteres som en del av pasientjournalen. Forslag til rutiner finnes i figur 1.
Forslag til flytskjema - kvinner i fertil alder:
Som figur 2 indikerer er det generelt sett en minimal tilleggsrisiko ved doser til foster som er under 100 mGy. I røntgendiagnostikk er det helt unntaksvis fosterdosene er høyere enn 100 mGy. Fokus på stråledose må ikke være til hinder for at alvorlige tilstander utredes Dette betyr også at terminering av svangerskapet, som en følge av en røntgenundersøkelse, i de aller fleste tilfeller ikke er indisert (se StrålevernInfo 15:2005). Ved røntgenundersøkelser der primærfeltet ikke treffer fosteret vil dose til livmor/foster bli ubetydelig. Røntgenundersøkelser av tidlig gravide kan gjennomføres uten spesielle tiltak dersom bekkenet ikke treffes av primærstrålefeltet, herunder fotografering av hode og ekstremiteter, thorax, mammografi og tannrøntgen.
Doser til foster (mGy) over
naturlig bakgrunnsstråling | Sannsynlighet for
ingen misdannelser | Sannsynligeht for ikke
å utvikle kreft (0-19 år) |
0 | 97 | 99,7 |
1 | 97 | 99,7 |
5 | 97 | 99,7 |
10 | 97 | 99,6 |
50 | 97 | 99,4 |
100 | 97 | 99,1 |
>100 | Mulig | Høyere |
Råd ved eksponering av gravide pasienter:
- Livstruende tilstander for pasienten utredes, hvis mulig vha. spesielt utviklede traumeprotokoller for kvinner i fertil alder eller gravide. Dose til foster beregnes i ettertid, og vedlegges pasientens journal.
- Ved andre tilstander der en har tid til å utrede graviditet og ta kontakt med henvisende lege, kan en vurdere om den radiologiske utredningen kan gjøres ved hjelp av teknikker som ikke anvender ioniserende stråling, som f.eks. ultralyd eller MR.
- En bør også vurdere nødvendigheten av om undersøkelsen må foretas nå, eller om den kan utsettes til senere i graviditeten, eventuelt til etter endt svangerskap.
- Tabell B-3 og B-4 i Bilag B-5.2.3 i Veileder 5 angir typiske doser til pasient og foster for en del vanlige røntgenundersøkelser og CT. For undersøkelser som kan gi fosterdoser over 10 mGy må berettigelsen vurderes spesielt nøye. Dette omfatter de fleste angio- og intervensjonsprosedyrer, CT av abdomen og bekken, urografi, og undersøkelser av magetarmsystemet.
- Velger en å gjennomføre denne kategorien undersøkelser, må det settes inn tiltak for å redusere dose til foster, uten at dette går ut over den diagnostiske sikkerheten. Informert samtykke bør foreligge for gjennomføring av undersøkelsen. Dose til foster bør da beregnes for anvendt prosedyre og teknikk, og vedlegges pasientens journal.
- Eksisterende kunnskap er ikke tilstrekkelig til å kunne gi klare retningslinjer for MRundersøkelser av gravide. Derfor bør det gjennomføres en nøye analyse av undersøkelsens berettigelse, spesielt ved undersøkelse i første trimester. Informert samtykke bør foreligge. Ytterligere informasjon om dette finnes i ICNIRP’s uttalelse og anbefalinger om MR og pasientundersøkelser (se Bilag B-3.4, nr. 3 i Veileder 5)
Dersom utilsiktet eksponering av foster forekommer, må det utføres et estimat av dose til foster med en vurdering av risiko for misdannelser eller senskader ut fra når i svangerskapet undersøkelsen er foretatt. Selv om ikke røntgenundersøkelsen resulterer i nevneverdig dose til foster er det viktig at kvinnen får nødvendig informasjon om doser og risiko forbundet med undersøkelsen. Korrekt informasjon vil videre bidra til å redusere unødvendig bekymring hos den gravide kvinnen.