Hopp til innhold

Yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling - persondosimetri


I henhold til norsk lovverk og internasjonale anbefalinger er arbeidsgiver pålagt å sørge for at ansatte som arbeider med ioniserende stråling får fastlagt sin personlige stråleeksponering.

 

Persondosimeter.











Et persondosimeter fastlegger den personlige stråleeksponeringen.

Dette kan skje ved at arbeidstakerne bærer personlige måleinstrumenter, såkalte persondosimetre. Hensikten med doseovervåkningen er å kontrollere at den individuelle stråleeksponeringen holdes så lav som mulig og innenfor de gjeldende dosegrensene.

Persondosimeter i strålevernforskriften
I strålevernforskriften settes det krav til at arbeidstakere som arbeider innen kontrollert eller overvåket område, skal bære persondosimetre eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponeringen. Arbeidsplasser skal klassifiseres og merkes som kontrollert område, dersom arbeidstakere kan utsettes for stråledoser større enn 6 mSv per år, eller dersom dosen til hendene kan overstige 150 mSv per år, jfr. § 29 i forskriften. Virksomheten skal klassifisere og merke arbeidsplassen som overvåket område dersom arbeidstakere kan utsettes for stråledoser som overstiger 1 mSv per år, eller om dosen til hendene kan overstige 50 mSv per år. Videre skal arbeidsgiver påse at all stråleeksponering blir holdt så lav som mulig. Når skjermingstiltak og øvrige sikkerhetstiltak i en arbeidssituasjon er dimensjonert slik at det ikke er mulig å motta stråledoser større enn 1 mSv per år, selv om det skjer uforutsette hendelser, er det ikke et krav om persondosimetri for aktuelle arbeidstakere.

Plassering av dosimeter
Dosimetre skal brukes på en slik måte at de gir et mest mulig representativt bilde av bestrålingssituasjonen. Dosimeteret skal bæres slik at det vender mot strålekilden og er uskjermet av en eventuell blyfrakk. Optimalt sett bør dosimeteret være plassert midt på kroppsstammen i ca. skuldernivå.

Krav til arbeidsgiver
Arbeidsgiver plikter å oppbevare resultatene av doseovervåkningen, og informere de ansatte skriftlig om doseavlesningene, jf. §§ 32 og 33. Resultatene av overvåkningen skal årlig rapporteres til Statens strålevern. Dersom virksomheten har persondosimetre fra Strålevernet, vil rapporteringsplikten automatisk være oppfylt.

Arbeidsgiver har videre ansvar for å følge opp doser til de ansatte. Når det oppstår høye dosimeteravlesninger, skal arbeidsgiver undersøke årsaker til de høye dosene, og iverksette tiltak slik at det ikke gjentar seg.

Dosegrenser
Dosegrensene for yrkeseksponerte er hjemlet i lov nr. 36 av 12. mai 2000 om strålevern og bruk av stråling og angitt i § 30 i strålevernforskriften. Dosegrensene baserer seg på internasjonale anbefalinger. Dosegrensen for helkroppsbestråling er 20 mSv per år. Statens strålevern kan gi dispensasjon for denne grensen for enkeltpersoner og gi tillatelse til en dosegrense på 100 mSv over en sammenhengende femårs periode, men under forutsetning av at effektiv dose ikke overstiger 50 mSv for et enkelt år.

Ved bestråling av hender, føtter, hud og øvrige enkeltorganer gjelder en dosegrense på 500 mSv per år. Dosegrensen for øyelinse er 150 mSv per år.

Tabell over gjeldende dosegrenser:

 Dosegrense (mSv per år)
Helkroppsdose20
Huddose500
Dose til øyelinse150

Helskroppsdosegrensen gjelder ved bestråling av hele eller store deler av kroppen, og refererer seg til effektiv dose. Huddosegrensen gjelder gjennomsnittlig dose til et areal på 1 cm2 uansett hvor stort hudområde som er eksponert.

Dosegrensene gjelder for arbeidstakere over 18 år. For lærlinger mellom 16 og 18 år gjelder egne dosegrenser. For gravide gjelder at dosen i den resterende delen av svangerskapet, dvs etter at graviditeten er kjent, ikke skal overstige 1 mSv.

Under finnes blant annet en oversikt over veiledere der det finnes informasjon om hvordan krav om persondosimetri kan ivaretas på de respektive områdene.