Radioaktivitet i dyr på beite
Publisert 03.03.2006 , oppdatert: 04.05.2012, 12:17
Stikkord: Radioaktivitet i dyr, Tjernobyl-ulykka
Konsentrasjon av radioaktivt cesium i vegetasjon på utmarksbeite reduseres svært langsomt, og dette fører til at våre fjell og utmarksområder er svært sårbare for radioaktiv forurensning. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen via forurensede beitevekster, og dette fører til forurensning av kjøtt og melk.
Selv drøyt 20 år etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl gjennomføres det årlige tiltak i Norge for å redusere innholdet av radioaktivt cesium i kjøtt og melk fra utmarksbeitende dyr. Som følge av ulykken ble det i januar 1987 kassert 2 800 tonn kjøtt fra sau og reinsdyr på grunn av for høyt innhold av radioaktivt cesium. Det ble kassert sauekjøtt til en verdi av 80 millioner NOK og reinsdyrkjøtt til en verdi av 25 millioner NOK. I perioden 1986-2011 er det på landsbasis nedfôret ca. 2,1 millioner sauer med en totalkostnad på ca. 228 millioner kr. Gjennom utstrakt bruk av tiltak i landbruket er stråledoser og dermed risiko for helseskader i befolkningen betydelig redusert.
 |
Betydelige konsekvenser for Norge
Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den hittil mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Foruten områdene rundt Tsjernobyl var Norge blant de landene i Europa som ble hardest rammet, og radioaktivt nedfall ble spredt ut over fjellstrøkene i Sør-Norge, Nord-Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Nedfallet bestod av en rekke radioaktive stoffer. Den viktigste langlivede radionukliden var cesium-137. Siden cesium-137 har en halveringstid på ca. 30 år, utgjør dette fortsatt en stor forurensning i norske landområder.
Årlige radioaktivitetsmålinger
I forbindelse med slaktesesongen om høsten blir det årlig gjennomført målinger på levende dyr i beiteområder som ble berørt etter Tsjernobyl-ulykken. I gjennomsnitt måles det årlig 12 000-13 000 sau og 7 000-8 000 reinsdyr. På bakgrunn av måleresultatene for småfe blir landet delt inn i frisoner og tiltakssoner. Frisoner er områder der det ikke er nødvendig med restriksjoner eller tiltak før dyrene kan sendes til slakting. Tiltakssoner er områder hvor det er nødvendig med tiltak som nedfôring før dyrene tillates slaktes for bruk til mat for mennesker.