Aldring av huden
Den minst farlige langtidseffekten av overdreven soling er raskere aldring av huden.
Hudens elastiske fibere ødelegges, blodkar utvides, underhuden blir tykkere og huden ser rynket og gammel ut. Disse hudskadene kan ikke repareres. Effektene kan tydelig sees hos eldre mennesker, selv folk som ikke har drevet med overdreven soling. Hudområder som har vært dekket med tøy kan se helt unge og glatte ut, mens huden ser helt annerledes ut der solen har kommet til.
Solforbrenning
Førstegrads solforbrenning er den vanligste akutte effekten av UV-stråling på ubeskyttet hud. Solforbrenningen gjør huden rød, varm og kanskje litt hoven. Symptomene oppstår innen et døgn etter solingen og blir gradvis borte i løpet av noen dager. Høyere doser av UV-stråling kan gi sterkere solforbrenninger med bl.a. blemmer og sår (annen og tredjegrads solforbrenning). Solforbrenning etterfølges ofte av flassing.
Det er først og fremst UVB i solstrålingen som fører til solbrenthet, men UVA bidrar også.
Hudtyper og følsomhet
UV-strålingens effekt på hud kommer an på hva slags hudtype man har. Lyshudede er mer utsatte for skader enn mørkhudede. Grunnen er at ulike hudtyper inneholder ulike mengder av det brune eller rødbrune fargestoffet melanin. Melanin tar til seg UV-stråling. Under soling vil den huden som inneholder melanin fra før, bli mørkere fordi melaminet blir mørkere. Ved gjentatt soling vil de fleste produsere nytt melanin slik at huden blir brunere etter hvert.
Hudkreft
Intens soling og solforbrenninger, spesielt i barneårene, er en viktig faktor med tanke på utvikling av hudkreft senere i livet.
Risikoen for hudkreft kan derfor reduseres kraftig ved å beskytte seg ved soling.
Føflekkreft (malignt melanom) er den farligste typen hudkreft. Det er en av de kreftformene som har økt raskest her i landet. Den rammer også relativt unge mennesker. Behandles den ikke i tide, kan den spre seg i kroppen. Sykdommen begynner oftest i en føflekk. Derfor er det viktig å følge med om en føflekk begynner å vokse eller klø, om den endrer form, farge eller forandres på annen måte. Ved vedvarende forandringer i huden bør man alltid oppsøke lege.
Av de andre former for hudkreft er basalcellekreft (kreft som oppstår i overhuden) og plateepitelkreft (kreft som oppstår dypt i overhuden) de vanligste. Basalcellekreft er ikke så aggressiv og sprer seg sjelden, mens plateepitelkreft kan spre seg. Det er svært viktig at man får behandling før lokale skader eller spredning oppstår.
Øyeskader
Øyevevet kan reagere på UV-stråling. Reaksjonene kan komme av veldig intens UV-stråling over kort tid, minutter eller timer, eller som langtidseffekter av UV-stråling over flere år. Hvis refleksjonen av sollyset fra bakken er stor, f.eks. ved nysnø, øker risikoen for akutte skader i ubeskyttet øye. Hornhinne- og bindehinnebetennelse (snøblindhet) er de vanligste skadene. I ukompliserte tilfeller går disse betennelsene over i løpet av noen få dager. På sikt kan UV-stråling forårsake skade eller endringer i øyelinsens struktur og gi langtidseffekter som fordunkling. UV fremskynder dette som er en naturlig prosess gjennom livet og som kan føre til utvikling av grå stær.
Øyelinsen hos barn er mer gjennomtrengelig for stråling enn hos voksne. Dette kan føre til at UV-stråling skader netthinnen.
Effekt på immunsystemet
Noen mennesker får soleksem under soling. Dette kan være en allergisk reaksjon, men det er ofte uvisst hva som utløser den. Den beste måten å forhindre denne reaksjonen på, er rett og slett å holde seg unna soling. Om man vil være i solen, er det anbefalt å beskytte seg med solkrem som skjermer mot både UVA og UVB.
UV-stråling kan ha en effekt på immunforsvaret. Deler av det kan bli svekket, deriblant forsvar mot svulster i huden og mot visse typer infeksjoner. UV-stråling kan også aktivere virus som munnsår og HIV.
Bruning
UVA-strålingen bruner pigmentet i huden. UVB danner nytt pigment og transporterer det oppover i huden. Brunfargen i seg selv gir ikke økt beskyttelse. UVB fører til fortykkelse av overhuden, noe som gir økt beskyttelse av huden.
Vitamin D
En positiv effekt av UV-stråling er dannelse av vitamin D. Vitaminet dannes av UVB-stråling, og produksjonen av vitamin D vil derfor være mest effektiv når sola står høyt på himmelen. I vintermånedene på våre nordlige breddegrader inneholder ikke naturlig UV-stråling nok UVB-stråling til at det dannes vitamin D i huden. På vinterstid må man derfor dekke behovet for vitamin D gjennom kostholdet.
Kostholdseksperter diskuterer fremdeles hva som er den optimale dose av vitamin D, og det har vært foreslått å tilsette vitamin D til flere matvarer.
Fordi det er usikkert hvor mye vitamin D som er optimalt, kan man ikke si helt sikkert hvor mye solstråling som er tilstrekkelig. Men det har vært antatt at det holder å bestråle ansikt og hender noen få minutter midt på dagen to-tre ganger i uken. Kunsten er å balansere et sunt og naturlig uteliv mot risikoen for å få solskader og eventuelt hudkreft.
UVC
Ved bruk av UV mot mikroorganismer i vannbehandling, matvareindustri, laboratorier m.v., brukes UVC. UVC-stråling er kortbølget og den mest energirike typen av UV.
UVC-stråling kan i likhet med annen UV medføre akutte hud- og øyeskader, som solforbrenning eller erythem og hornhinne- eller bindehinnebetennelse (snøblindhet). UVC går ikke dypt i huden og skadene er derfor overflatiske.