Hopp til innhold

Sikkerhetsindikatorer og sikkerhetsanalyser


Det finnes ingen 100 % objektive mål på sikkerheten ved atomreaktorer. Det finnes imidlertid noen indikatorer for sikkerhet ved reaktorer, men fordi det kan ligge ulike forutsetninger til grunn for resultatet som kommer fram må disse brukes med forsiktighet hvis man ønsker å sammenligne tilstanden på tvers av ulike reaktorer og reaktortyper.
Sikkerhetsanalyser
For sikkerhetsanalyser for reaktoranlegg skiller man prinsipielt mellom deterministiske og probabilistiske analyser. Forenklet kan man si at problemstillingene ved en deterministisk analyse er knyttet til ”Hva kan skje?” og ”Hva skjer hvis?”. Ved en probabilistisk analyse er problemstillingene i større grad knyttet til ”Hva er sannsynligheten for at noe skjer?” og ”Hva er sannsynligheten for at noe skjer gitt at…?”
 
Gjennomføringen av en komplett probabilistisk analyse er arbeidskrevende og krever som regel flere titalls årsverk. Man starter med å beregne en sannsynlighet for svikt for samtlige sikkerhetsmessige viktige komponenter. Deretter vurderer man på hvilken måte svikt i komponenter og menneskelige feil kan gi smelting av reaktorkjernen og etablerer på denne måten en rekke sett med ulykkesscenarier. Med utgangspunkt i disse scenariene beregner man deretter sannsynligheten for at hvert av disse scenariene skal forekomme ut fra sannsynligheten for at hver enkel komponent, system eller menneskelig operasjon svikter.
 
Kjernesmeltfrekvensen slik den framkommer i en standard probabilistisk analyse sier ingenting om hvor sannsynlig det er at en kjernesmelting medfører et utslipp. For å beregne dette er det for enkelte reaktorer blitt gjennomført såkalte nivå 2 probabilistisk analyse, men dette er for de fleste kjernekraftverk ikke standard. Det er imidlertid på det rene at det er store forskjeller mellom ulike reaktorer og reaktortyper i evne til å beholde radioaktiviteten inne i reaktortank og inneslutning om en ulykke skulle skje. RBMK-reaktorer, som det var i Tsjernobyl og det er i drift ved for eksempel St. Petersburg, kommer på dette punktet spesielt dårlig ut, selv om det for denne reaktortypen kan regnes å være noen forskjeller mellom generasjonene.
 
En av hovedhensiktene bak en probabilistisk analyse er å identifisere hvilke systemer som gir det største bidraget til kjernesmeltingsfrekvensen, og bruke dette til aktivt å bedre sikkerheten. Disse forbedringene kan gjøres ved at man endrer deler av systemet, men i enkelte tilfeller kan det også gi store forbedringer å endre for eksempel driftsprosedyrer. Et annet viktig resultat fra en probabilistisk analyse er en total sannsynlighet for smelting av reaktorbrenslet, gitt som en frekvens for kjernesmelting. Dess lavere frekvensen for kjernesmelting er, dess sikrere skal reaktoren være. I anbefalinger fra IAEA heter det at denne for nye reaktorer bør være lavene enn en forventet kjernesmelting for hvert 100 000 driftsår, og lavere enn en pr. 10 000 driftsår for eldre reaktorer. Hele verden sett under ett har man nå over 9 000 driftsår for kommersiell kjernekraft.
 
Tidligere lå sannsynligheten for kjernesmelting for mange i størrelsesorden en alvorig ulykke med smelting av brenslet for hvert 100 effektive driftsår. Sikkerhetsforbedringer gjennomført de siste årene har imidlertid medført at mange av disse reaktorene framkommer med analyser som indikerer rundt en nedsmelting pr 10 000 driftsår. Som nevnt kan det være problematisk å sammenligne resultater fra ulike reaktorer fordi det kan være forskjeller i hvor konservative de ulike estimatene er, og hva de inkluderer. Noen probabilistisk analyse-analyser inkluderer for eksempel ikke begivenheter som brann, oversvømmelse og jordskjelv. Andre analyser innholder bare scenarier hvor uhell inntrer mens reaktorene opererer på full effekt.

Relaterte artikler