Tang
Publisert 22.02.2006 , oppdatert: 25.11.2009, 16:26
Stikkord: Becquerel, Radioaktivitet i marint miljø
Innsamling av tang gjennomføres rutinemessig langs norskekysten og på Svalbard. Institutt for energiteknikk har egne faste prøvetakingsstasjoner og rapporterer inn resultater til Statens strålevern.
Tangprøver blir analysert for innhold av cesium-137 og technetium-99.
Radioaktive stoffer i havet tas opp i forskjellig grad i tang. Tang tar opp mer technetium-99 enn f.eks. cesium-137. Opptaket av technetium-99 varierer også mellom ulike tang- og tarearter. Langs norskekysten er det bl.a. funnet høyere konsentrasjoner av technetium-99 i grisetang og blæretang enn i sagtang og stortare.
Klikk på stasjonene på kartet for resultater:
Stigende nivå av technetium-99 frem til 2001
Utslippet av technetium-99 fra Sellafield til Irskesjøen økte betydelig i 1994, og stoffet ble transportert med havstrømmer til norske farvann. Strålevernet har siden 1997 gjennomført månedlige technetium-99-analyser av blæretang (Fucus vesiculosus) fra Hillesøy i Troms. Konsentrasjonen av technetium-99 økte fra 1997 til januar 2001 med en maksimum verdi på 425 becquerel/kg (Bq/kg) tørr vekt. En grafisk sammenstilling av technetium-99-utslipp fra Sellafield og technetium-99-konsentrasjon i blæretang fra Hillesøy kan sees i figuren under.
Figuren viser årlige utslipp av technetium-99 (tera becquerel) fra Sellafield og årlig middelverdi (95 % konfidensnivå). De økte utslippene på midten av 90-tallet illustreres tydelig med økte konsentrasjoner av technetium-99 i tang noen år senere.