Bør man unngå å sitte med bærbar PC i fanget?
Svar:
Ved bruk av trådløse nettverk, bør man plassere PC på et bord eller eventuelt på en pute i fanget. PCen har da et nettverkskort med en sender/mottaker som sørger for kontakt med basestasjon. På grunn av den korte avstanden vil eksponeringen fra selve PC-en kunne være større enn fra basestasjonen. Man kan også velge et trådløst nettverk som gjør det mulig for den enkelte selv å justere ned sendestyrken på PCens sender (TPC – transmitter power control).
Er jeg mer eksponert for stråling fra offentlige trådløse nettverk som i Trondheim, enn fra private nettverk?
Svar:
Nei, strålingen er enda mindre ved utendørsnettverk slik de har i Trondheim. Grunnen er at avstanden til basestasjonene blir enda større ute. Teknologien er den samme.
Er trådløse nettverk helseskadelige?
Svar:
Det er per i dag ikke grunnlag for bekymring. Magnetfeltnivåene fra trådløse nettverk ligger langt under grenseverdiene.
Det foreligger et stort forskningsmateriale som grenseverdiene er satt på grunnlag av. Forskningen på langtidsvirkning av svake magnetfelt har fremdeles huller, men så langt er det ingenting som tyder på at svake felt fra denne teknologien gir negative helseeffekter.
Hvor bør basestasjoner for trådløse nettverk plasseres?
Svar:
For at eksponeringen skal bli lavest mulig, anbefales det å montere basestasjonen i et rom man ikke oppholder seg mye. Alternativt kan den plasseres høyt oppe på veggen i oppholdsrom. Unngå å plassere dem på barne- og soverom eller vegg-i-vegg med disse.
Hvor sterk er strålingen fra trådløse nettverk?
Svar:
Trådløse nettverk eller Wireless Local Area Networks (WLAN) brer om seg i hjem og skole, på arbeidsplass og i offentlige rom. PCer og basestasjoner kommuniserer med hverandre ved hjelp av radiosignaler ved en frekvens rundt 2400 MHz (MegaHertz). Radiosenderen både i basestasjonen og i nettverkskortet på bærbare PCer sender med lavere effekt enn 100 mW (milliWatt), noe som gir en rekkevidde på ca 100 meter. Dette gir betydelig lavere eksponering enn en mobiltelefon, både fordi effekten er lavere og fordi avstanden mellom antenne og person er større.
Grenseverdien for eksponering ved de frekvensene trådløs kommunikasjon benytter er satt til 10 W/m² (watt pr kvadratmeter). Målinger viser at verdiene for trådløse nettverk ligger rundt 1/10 000 av dette.
Les mer om (eksterne lenker):
Hvordan ser Strålevernet på et føre var-prinsipp hvis trådløst nettverk ikke er helseskadelig?
Svar:
Generelt innen strålevern gjelder en anbefaling om å holde all eksponering så lavt som mulig selv om nivåene i utgangspunktet er lave. Strålevernet anbefaler derfor at man sørger for en viss avstand mellom WLAN-enhet og barnerom eller andre steder hvor barn og voksne oppholder seg. En halv meters avstand anses som stor nok.
Les mer om trådløse nettverk.
StrålevernInfo 2:2008: Trådløse nettverk.
Kan trådløse nettverk gi enkelte mennesker plager?
Svar:
Enkelte mennesker opplever å få ulike symptomer når de bruker eller er nær kilder til svake elektromagnetiske felt, deriblant trådløse nettverk. Betegnelsen el-overfølsomme brukes ofte om disse. Forskning har per i dag ikke funnet noen sammenheng mellom de plagene/symptomene som beskrives og felt fra trådløse kilder. Plagene er ikke påvist ved forsøk eller biologiske tester. Selv om symptomene el-overfølsomme opplever ikke kan forklares, ser vi alvorlig på problemstillingen. Det er helsevesenet og Helsedirektoratet som har ansvar for den medisinske oppfølgingen av el-overfølsomme.