Er billige solbriller like bra som dyre?
Svar:
Ja, tester har vist at billige solbriller som regel beskytter minst like godt mot UV-stråling som dyre solbriller. Noe av årsaken til dette er at plast stopper UV-stråling bedre enn det glass gjør, og billige solbriller har som regel plastglass, mens i dyrere solbriller er det mer vanlig med glass. Vær imidlertid oppmerksom på at utformingen av brillene også er avgjørende for hvor god beskyttelse du får. Briller med smale glass vil f.eks. slippe inn mye UV-stråling langs kantene og dermed gi dårlig beskyttelse. CE-merkede briller tilfredsstiller internasjonale krav til UV-beskyttelse.
Er det lurt å ta solarium før Sydenturen?
Svar:
Nei, det anbefales ikke. Tar du solarium som ”grunnlag” før en Sydentur, kan du bli lurt til å oppholde deg lengre tid i solen enn du bør. Dermed øker du mengden UV-stråling du utsetter huden for, og kreftrisikoen øker.
Fargen du oppnår rett etter et solariebesøk øker ikke pigmentene i huden og gjør ikke overhuden tykkere, slik man oppnår over lengre tids soling. Huden tåler dermed ikke den sterke Sydensolen bedre av å ta solarium rett før avreise. Ta heller pauser fra solen midt på dagen, bruk solhatt, solbriller og lette klær.
Er det noen fordeler med UV-stråling?
Svar:
Den mest veldokumenterte positive effekten av UV-stråling er at den stimulerer dannelsen av D-vitamin i huden, men for dette behøves det kun små mengder UV-stråling. I vintermånedene inneholder ikke naturlig UV-stråling på våre nordlige breddegrader nok UVB-stråling til at det dannes D-vitamin i huden. Vinterstid kan det derfor bli nødvendig å dekke D-vitaminbehovet gjennom kostholdet. UV-stråling anvendes også i medisinske behandlinger, hovedsaklig behandling av psoriasis. Da brukes kunstige UV-kilder og behandlingen utføres av medisinsk kyndig personell.
Er noen solkremer farlig for huden?
Svar:
Nei. Det har vært gjort mye arbeid her som viser at gevinsten av å bruke solkrem langt overgår risikoen for eventuelle bivirkninger. Det farlige er at en på tross av solkremer må unngå overdreven soling. Mattilsynet er ansvarlig myndighet for å teste eller si noe om solkremer og eventuelt forby farlige solkremer i Norge, se
www.mattilsynet.no.
Er UV-stråling farlig?
Svar:
UV-stråling kan skade hud og øyne både akutt og på sikt, spesielt ved mye og intens stråling. Den vanligste akutte effekten på hud er førstegrads solforbrenning. På øyne er hornhinnebetennelse (snøblindhet) den vanligste akutte effekten. Den minst farlige langtidseffekten av overdreven soling er raskere aldring av huden. Hudens elastiske fibere ødelegges, blodkar utvides, underhuden blir tykkere og huden ser rynket og gammel ut. Disse hudskadene kan ikke repareres. Hudkreft er den alvorligste langtidseffekten av UV-stråling. Intens soling og gjentatte episoder med kraftig forbrenning, spesielt i barneårene, er en viktig faktor med tanke på utvikling av hudkreft senere i livet. UV-strålingen kan også hemme immunforsvaret og flere øyesykdommer, spesielt grå stær, kobles til UV.
Holder det med solkrem som beskyttelse om sommeren i Norge?
Svar:
Nyt sola, men begrens solingen, særlig midt på dagen i tiden rundt St. Hans. Det er best for huden om du tar noen pauser fra solen og bruker lette klær. Bruk solkrem med høy faktor og både UVA- og UVB-beskyttelse på den huden som ikke er beskyttet på annen måte. Midt på dagen om sommeren bør man helst bruke solfaktor 15 eller mer – også i Norge. Smør riklig, med jevne mellomrom og etter bading. Bruk gjerne en solhatt og husk solbriller.
Hva er forskjellen på solkremer med fysiske og kjemiske filtre?
Svar:
Kjemiske filtre er kjemiske stoffer som fordeler seg likt i solkremen – mens fysiske filtre er knuste ørsmå partikler som legger seg som et tynt lag på huden som en slags ”drakt” som stopper UV-strålingen. Førstnevnte har UV-absorberende stoffer oppløst i kremen, som delvis absorberer strålene før de når huden. Fysiske filtre bruker reflekterende partikler, som zinkoksid og jernoksid.
Hva er UV-indeks?
Svar:
UV-indeks (UVI) er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra solen er. Høyere UV-indeks betyr sterkere stråling. I Norge ligger UV-indeksen sommerstid mellom 4 og 6 ved klarvær, mens den i januar bare kan nå opp mot 0,5. Nysnø i høyfjellet i Norge i begynnelsen av mai kan på grunn av refleksjon gi like høy UVI som i lavlandet midtsommers. Nær ekvator kan UV-indeks være rundt 15 midt på dagen.
UV-prognoser angir hvor sterk UV-strålingen forventes å bli midt på dagen. Formålet med slike prognoser er at man skal kunne være forberedt og beskytte seg på en best mulig måte.
Hva er UV-stråling?
Svar:
Solen er vår viktigste kilde for UV-stråling, men bruken av kunstige UV-kilder er i dag utbredt innen mange forskjellige områder, både i kosmetiske, medisinske og industrielle sammenhenger, og den mest kjente kunstige kilden er sannsynligvis solarier.
Ultrafiolett (UV) stråling er som synlig lys, røntgen og radiobølger en type elektromagnetisk stråling. Ultrafiolett stråling har høyere energi og kortere bølgelengde enn synlig lys. På samme måte som synlig lys deles inn i ulike farger– de vi ser i en regnbue – er UV-strålingen også inndelt i grupper, UVA, UVB og UVC.
All UVC-stråling fra sola stoppes i atmosfæren og er dermed ikke noe problem for oss. Ozon i atmosfæren absorberer og stopper dermed en god del av UVB-strålingen, mens UVA-strålingen ikke absorberes av ozon. UV-stråling trenger kun noen få millimeter inn i levende vev. Direkte helseeffekter av UV-stråling er derfor begrenset til hud og øye.
Hva skjer med huden i sola?
Svar:
Den brunfargen som huden får etter å ha vært i solen kommer fra pigmentet melanin. UVB-stråling gjør at pigmentdannelsen i huden øker og at overhuden blir tykkere. UVA-stråling farger pigmentet i huden ytterligere. Brunfargen (altså pigmentet) beskytter i noen grad mot UV-stråling, men fortykningen av overhuden beskytter mer.
Langvarig soling gir økt risiko for hudkreft. Faktisk er hudkreft blitt den hyppigste blant alle kreftformer for kvinner i aldersgruppen 20-30 år. Vær obs på føflekker og pigmentflekker som forandrer seg, klør eller blør. Det er viktig å komme tidlig til lege – gjør det derfor til en vane å følge med på føflekker og andre endringer i huden. Overdreven soling fører også til raskere aldring av huden. Hudens elastiske fibere ødelegges, blodkar utvides, underhuden blir tykkere og huden ser rynket og gammel ut. Disse hudskadene kan ikke repareres.
Hvor mye beskytter solkrem?
Svar:
Faktor 20 tar bort ca 95 prosent av strålene, men faktum er at folk flest smører seg bare med ca ¼ av den mengden kremene er testet med. Den reelle beskyttelsen blir da bare ¼ av hva som står på tuben. Smør derfor rikelig og gjenta smøringen ofte. Videre er det slik at selv om man unngår å bli brent, tyder forskning på at solkremer ikke like effektivt hindrer utvikling av hudkreft og svekkelse av immunforsvaret. Det anbefales derfor å ikke sole seg vesentlig lenger med solkrem enn man ville gjort uten. Husk at det også finnes andre metoder å beskytte seg for solen: solhatt, langarmet skjorte, skygge og pauser fra sola midt på dagen.
Hvordan bør barna beskyttes mot sola?
Svar:
Tynne, lette sommerklær, solhatt og solfaktor i ansiktet beskytter barna bra. Husk også solbriller til barna. Midt på dagen om sommeren bør kroppsdeler som ikke er dekket av klær smøres med en rikelig mengde solkrem med høy faktor. Bruk gjerne solfaktor 15 eller mer fra en barneserie med beskyttelse mot både UVB og UVA stråler. Ta noen pauser fra sola midt på dagen. Et lekeområdet omgitt av trær som gir litt skygge er bra. Grunnlaget for eventuell senere utvikling av solskader legges i barneårene, så innfør solbeskyttelse så tidlig at det blir en naturlig del av det å oppholde seg ute.
Les mer om barn og sol.Hvorfor bør man bruke solbriller?
Svar:
Øyet er det organet hvor UV-stråling (og synlig lys) trenger lengst inn. I sterk sol kan det oppstå akutte skader på hornhinnen som hornhinne- og bindehinnebetennelse, for eksempel snøblindhet. Ettersom hornhinnen er rikelig forsynt med nerver kan slike betennelser være svært smertefulle. I ukompliserte tilfeller går disse betennelsene over i løpet av noen få dager.
UV-stråling absorberes også delvis i selve øye-linsen. Dette kan føre til at linsens struktur skades eller forandrer seg, med mulige langtidseffekter som fordunkling av linsen og utvikling av grå stær. Av de 30 000 tilfellene som årlig opereres for grå stær i Norge, kan opptil 20 prosent av disse i følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) skyldes UV-stråling. Husk derfor solbriller når du er ute i sterk sol, eller på fjellet med snødekte flater.
Når og hvor er solen sterkest?
Svar:
Når solen står høyt på himmelen, har UV-strålene kortere gangvei gjennom atmosfæren enn når solen står lavere på himmelen. Dermed blir mindre av strålingen absorbert, og UV-strålingen blir sterkere. UV-nivået varierer derfor sterkt med tid på dagen, årstiden og med breddegraden. Solen er altså sterkest midt på dagen og UV-strålingen blir sterkere jo nærmere ekvator en kommer og jo nærmere høysommer det er.
Sommersola i Sør-Norge er opptil 40-50 % av tropisk sol, så solbeskyttelse er påkrevd også her hjemme. Solen er ikke like intens i Nord-Norge, men målinger vi gjør på Andøya viser at intensiteten av strålene midt på dagen bare er 30 prosent mindre enn midt på dagen i Sør-Norge. Det går med andre ord fint an å bli solbrent også i Nord-Norge.
Trenger man ekstra solbeskyttelse i Syden?
Svar:
Ja. UV-intensiteten i Middelhavet er om sommeren svært høy, til ekstrem (UVI mellom 9 og 11). Nærmere ekvator kan UV-intensiteten være enda høyere. Ved å ta noen pauser fra sola midt på dagen, reduseres dagsdosen UV betraktelig. Sett deg under en parasoll innimellom, bruk solhatt, langarmet skjorte, solkrem med høy faktor, minst 15, og smør deg ofte. Det er lett å glemme å smøre seg hvis man er på byferie og går ute store deler av dagen, men husk at det også da kan det være nødvendig med solbeskyttelse.