Nei, generelt ikke. Stråledose til foster vil for alle vanlige undersøkelsesprotokoller (vanlig røntgen, CT, nukleærmedisinsk diagnostikk) ligge godt under de verdiene en vurderer som indikasjon for abort isolert sett. Dette presiseres, da det er mye misforståelser her! Det er viktig å kunne informere pasienten om størrelsesorden av dose til foster for aktuell undersøkelse og risikoaspekter rundt dette, slik at det ikke oppstår unødig bekymring rundt en nødvendig undersøkelse.

Se også StrålevernInfo 15:2005: "Graviditet og røntgenstråling".

Dette er et spørsmål der det er vanskelig å svare kategorisk. Generelt sett må man øke dosen inn til detektoren noe ved økende alder på utstyret. Dette henger sammen med at TV-kjeden og detektoren (for eksempel bildeforsterkeren) blir slitt. For å beholde samme bildekvalitet som tidligere, må derfor dosen økes når utstyret eldes.

På den andre siden er Strålevernets erfaring at det i hovedsak er brukeren av apparatet som avgjør dosen til pasienten. For eksempel vil størrelsen på strålefeltet, eksponeringsparametrer som kVp, mA/mAs, pulsing og raster, antall bilder, svertning i bilder (analoge systemer), valgt følsomhet/bildekvalitet (digitale systemer), AP/PA projeksjon m.v. å ha stor innvirkning på pasientdosen.

Hensikten med blyteppe er først og fremst å skjerme for primær stråling.
Dersom feltet er mer enn 5 cm fra gonadene vil teppet ikke ha noen effekt, fordi dosen til gonadene kommer fra spredt stråling inne fra pasienten selv og ikke utenfra (med en halvverdilagstykkelse i vev på noen cm, så det blir fort veldig lite igjen).
Teppet kan imidlertid ikke øke mengden av spredt stråling heller (refleksjon av røntgenstråling fra bly er minimal), så teppet gjør ingen skade.

Dersom man utilsiktet har eksponert en tidlig gravid bør man i ettertid spørre seg om det skulle foreligge uheldige eller uklare rutiner. Dette vil være et felles ansvar for rekvirerende lege og radiologisk avdeling. Dersom det dreier seg om undersøkelser i området nedre abdomen/bekken er det viktig å kunne dokumentere hvilken dose fosteret har fått, slik at en kan skaffe informasjon om hvilken tilleggsrisiko eksponeringen har ført til, og at dette kan vedlegges pasientjournalen. Bestrålingen må anses uheldig, men dersom dosen er mindre enn 100 mGy tilsier dette etter vårt skjønn allikevel ingen tiltak overfor barnet.

For mer informasjon vises det til StrålevernInfo 15:2005: "Graviditet og røntgenstråling".

Dette har vært et omstridt tema i mange år. Utviklingen av røntgenutstyr, med gjennomlysning på overbordsrør med fotografering, har imidlertid lagt det til rette for å bruke denne teknikken. Ved enkelte pasienter og undersøkelser kan dette være en korrekt metode å bruke, pga. en gevinst i form av mindre omtak samt større muligheter å blende inn strålefeltet presist. I slike tilfeller kan innstilling vha. gjennomlysning i enkelte tilfeller bidra til en redusert pasientdose. Dette trenger imidlertid ikke å være tilfelle, da valg av gjennomlysningsautomatikkens innstilling sterkt vil påvirke pasientdosen.

Ved bruk av denne rutinen bør pasienten grovinnstilles først vha. sentreringslys, før det evt. gjøres kontroll med gjennomlysning. Hvis utstyret har mulighet for manuell innstilling av mA for gjennomlysningen, eller andre dosereduseringsteknikker ved gjennomlysning, skal denne muligheten brukes.

Strålevernet mener at hver avdeling bør gjennomgå sine prosedyrer, samt vurdere ved hvilke undersøkelser det eventuelt kan foretas innstilling vha. gjennomlysning. Dette bør nedfelles i de skriftlige prosedyrene.

Det er bare når fosteret kommer inn i primærfeltet for stråling at dosene til foster blir av særlig betydning, d.v.s. ved røntgenundersøkelser av bekken/nedre abdomen (se tabell 1). Stråledosene varierer med apparatur og undersøkelsesteknikk, og dersom en mistenker at dosen er høyere enn 10 mGy bør en gjøre en beregning/estimat av dosen for aktuell undersøkelse. Av konvensjonelle røntgenundersøkelser vil urografi og LS columna gi doser til foster rundt 2 – 10 mGy, mens røntgen Colon kan gi så mye som 20 mGy. Det er ellers CT undersøkelser i nedre abdomen og bekkenregionen som gir de høyeste dosene, d.v.s. vanligvis rundt 10 – 50 mGy, men doser opp mot 100 mGy til foster er registrert. Stråledose til foster ved CT av LS columna vil som regel ligge under 10 mGy fordi uterus ligger utenfor det primære scanvolumet, men dette må vurderes ut fra bildematerialet.

Tabell 1. Stråledoser til pasient (moren) og foster ved et utvalg røntgenundersøkelser

Skjerming av ovarier kan gjennomføres på kvinner yngre enn ca. 45 år, hvis ovariene blir liggende i primærstrålefeltet i AP projeksjoner. En dosereduksjon på opptil 50% kan da oppnås. Skjerming skal ikke gjennomføres hvis det dekker strukturer av klinisk interesse. Hvis ovariene ligger utenfor primærstrålefeltet gis det ikke noen anbefaling om skjerming. Ovarialdosen skyldes da spredt stråling fra det bestrålte volumet som ikke kan skjermes vekk.

Skjerming av ovarier bør gjennomføres med blygummi på pasientens hud. Skjermene bør være spesielt utformede og av egnet størrelse og form. Skjermingsevnen skal være tilsvarende minst 1 mm bly. Nytteeffekten ved bruk av ovarieskjerming (maksimalt ca. 50 %) må sees i relasjon til risikoen for å dekke strukturer av klinisk interesse. Praktisk bruk av ovarieskjerming stiller også store krav til radiografisk posisjonering. Bruk av mer PA projeksjoner er en god måte å redusere ovarialdosen (samt linse- og brystkjerteldosen) på.

Skjerming av testes skal gjennomføres på menn yngre enn ca. 50 år, hvis testes blir liggende i primærstrålefeltet eller nærmere enn 5 cm fra feltkant. I de fleste tilfeller kan testes skjermes uten tap av diagnostisk informasjon. Eksempel på undersøkelser der testesskjerming bør benyttes er urinveis- undersøkelser, LS columna og pelvis.

Skjerming av testes skal i hovedsak gjennomføres med bruk av scrotumkapsel med en skjermingsevne tilsvarende > 0,5 mm bly. Når testes ligger i primærstrålefeltet kan scrotumkapsel gi en dosereduksjon på 85-95% avhengig av eksponeringsparametre. Dersom testes blir liggende utenfor strålefeltet, men nær feltkant, kan en scrotumkapsel gi en dosereduksjon på ca. 50%. Dersom testes blir liggende mer enn 5 cm fra feltkanten vil dosen til testes grunnet spredt stråling bli liten. Det er derfor liten hensikt med scrotumkapsel i slike tilfeller.

Etter at du har oppdaget at du er gravid, bør du informere arbeidsgiver om svangerskapet. I samarbeid med nærmeste leder må det gjøres en vurdering av dine arbeidsoppgaver. Dersom det er sannsynlig at dosen til foster (fosterdosen) kan overstige 1 mSv i den resterende delen av graviditeten, må arbeidsoppgavene tilpasses slik at en doseoverskridelse ikke lengre er mulig eller du trenger omplassering.

For vurdering av fosterdosen kan tidligere persondoseavlesninger benyttes dersom ikke arbeidsforholdene er vesentlig forandret etter påvist graviditet. Som et estimat på fosterdosen kan huddosen til magen din benyttes. Estimatet er konservativt og vil gi en god margin til den faktiske fosterdosen.

Som en generell regel bør ikke gravide arbeidstakere arbeide inne på et gjennomlysningslab. Imidlertid er det ikke noe i veien for å jobbe ved sjaltepulten eller utenfor de skjermete veggene (dvs. utenfor klassifisert område).

Thoraxfotografering på stue er heller ikke noe strålehygienisk problem, hvis man utviser forsiktighet ved å holde avstand (3-4 meter) og bruke blyfrakk.

Den effektive helkroppsdosen er normalt en del lavere enn den dosen dosimeteret faktisk måler. Helkroppsdosimeteret (Hp[10]) måler dosen bak et filter i dosimeterholderen, hvilket tilsvarer dybdedosen i 10 mm bløtvev. Organene i kroppen ligger stort sett dypere enn dette, og mye av strålingen vil derfor ikke nå inn til dypereliggende organer og avsette dose. Halvverdilaget (HVL) for røntgenstråling i vev er noen få cm. Dette gjør at den dosen dosimeteret måler generelt vil være en del høyere enn den effektive dosen personen faktisk mottar.

Den effektive dosen representerer en veid gjennomsnittlig helkroppsdose. Denne dosen lar seg ikke måle direkte, men kan beregnes dersom en rekke fysiske og geometriske forhold rundt bestrålingssituasjonen er kjent.

Dersom personene i tillegg bruker beskyttelse som blyfrakk og thyroideakrage vil dosen bli redusert. Ifølge Franken et al. (3) kan den effektive dosen, ved bruk av blyfrakk, anslås til å være rundt 10-40 % av dosimeteravlesningen. Skjermingseffekten varierer blant annet med tykkelsen på blybeskyttelsen, eksponeringsgeometrien (forfra, sideveis, bakfra) og spenningen på røntgenrøret. Denne andelen gjelder dersom dosimeteret bæres på korrekt måte over beskyttelsen. Ved bruk av thyroideakrage i tillegg, vil den effektive dosen reduseres 5-10 % mer enn ved bare bruk av blyfrakk. En kombinasjon av 0,35 mm blyfrakk og 0,25 mm thyroideakrage vil gi en optimal skjermingseffekt slik at effektiv dose vil være ca. 10-15 % av doseavlesningen.

Dosimetrene som brukes er termoluminescens dosimetre (TLD) fra Harshaw Bicron. Et dosimeterkort/-sett består av to ulike dosimetre. Den ene krystallen måler gjennomtrengende stråling bak 10 mm bløtvev (Hp[10]), mens den andre krystallen måler ikke-gjennomtrengende stråling bak en hudtykkelse på 0,07 mm (Hp[0,07]). Dosimeterkortet er plassert i en holder med to filtre som dekker de to dosimetrene. En forhøyning på 10 mm som simulerer bløtvev dekker helkroppsdosimeteret, mens en metallfolie som representerer 0,07 mm hud dekker huddosimeteret. Dosimeteravlesningen skjer i henhold til internasjonale anbefalinger fra ICRU report 47.

Hp[10] og Hp[0,07] kan således relateres til henholdsvis helkroppsdosegrensen på 20 mSv per år og huddosegrensen på 500 mSv per år.

Ja, man bør spørre i alle tilfeller. Dersom kvinnen er gravid er det viktig å gi informasjon om doser og risiko, slik at hun ikke senere bekymrer seg unødig. Dersom hun er gravid, eller må betraktes som tidlig gravid, gjelder følgende:

• For undersøkelser av hode, nakke, tannlegerøntgen, ekstremiteter, røntgen thorax og mammografi, ser vi ikke noen grunn til spesielle forholdsregler fordi stråledosen til foster er neglisjerbar. 
• Rene utredningsundersøkelser i området abdomen, rygg og bekken bør søkes utsatt til siste halvdel av svangerskapet, hvis det er medisinsk forsvarlig.
• For røntgenundersøkelser i området nedre abdomen/bekken av gravide i første trimester må den medisinske indikasjonen avveies spesielt nøye. Alternative undersøkelsesmetoder må vurderes (MR), eller at undersøkelsen tilpasses for om mulig å begrense stråledose til foster mest mulig (få bilder, streng innblending, korte gjennomlysningssekvenser, CT med høy pitch, lavere mAs). Av logiske årsaker må ikke dette flytte fokuset vekk fra hensynet til mors liv og helse, d.v.s. akutte skader og tilstander som må utredes.
• Forslag til prosedyre for kvinner i fertil alder:
  

Klikk på bildet for en større versjon.