Det finnes en rekke typer mobilt måleutstyr som anvender ioniserende stråling i form av røntgen-, gamma-, nøytron, alfa- eller betastråling. Felles for denne type måleutstyr er at man utnytter den informasjonen som ligger i ulike stoffers evne til å absorbere eller reflektere stråling. Strålekildene som benyttes er som regel små og er innebygd i måleinstrumentene.

Krav som gjelder ved anskaffelse av mobile strålekilder
Normal bruk av denne type instrumenter gir lav risiko for høye stråledoser. Anskaffelse av mobile strålekilder krever derfor vanligvis kun at det sendes melding til Statens strålevern. Melding kan sees på som en forenklet søknad om godkjenning. Brukeren skal motta en bekreftelse på meldingen fra Statens strålevern før det er tillatt å anskaffe og ta i bruk instrumentet. Melding av strålekilder kan du gjøre via Strålevernets elektroniske meldesystem. Utover dette må brukeren sørge for å innrette sin bruk iht. strålevernforskriften. Statens strålevern tilbyr rådgivning til alle som har spørsmål angående strålevern og aktuelt regelverk.
Det nevnes også at forhandlere av strålekilder skal forsikre seg om at kunden har mottatt bekreftelse på melding eller godkjenning fra Statens strålevern før en handel finner sted.
Bruk av mobile strålekilder utenfor laboratorier - feltmålinger
Nedenfor gis en beskrivelse av to ulike typer bærbare måleinstrumenter som benyttes til feltmålinger, dvs. målinger utenfor laboratorier. I beskrivelsen blir det også angitt hvilken kategori kilden tilhører i Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) kategoriseringssystem. Dette er en internasjonal 5-delt klassifiseringsskala som angir grad av risiko forbundet med kildebruken. Kategori 1 representerer de kildene som er forbundet med høyest risiko, og kategori 5 de med lavest risiko.
Eksempel 1: Instrument for måling av tykkelse og fuktighet i veidekker
Strålekildene som benyttes er vanligvis de radioaktive isotopene cesium-137 og americum-241 innebygget i et bærbart instrument - se bilde over. Når målingene pågår er instrumentet plassert på veidekket. Strålekildene kan enten være plassert i selve instrumentet mens målingene pågår eller de kan føres ned i veidekket. Strålingen som treffer detektoren vil gi informasjon som kan benyttes til å bestemme tykkelse og fuktighetsinnhold i veidekket.
Under bruk vil det alltid være noe stråling fra et slikt instrument, men strålenivået avtar raskt med avstanden til instrumentet. Unødig opphold tett inntil instrumentet under bruk bør derfor unngås.
Strålekildene for dette bruksområdet tilhører vanligvis IAEA kategori 4.
Eksempel 2: Røntgenfluorescens analysator
Dette er små, håndholdte instrumenter for elementidentifikasjon, dvs. analyse av hvilke grunnstoffer som finnes i en prøve. Måleprinsippet er basert på at man ved hjelp av ioniserende stråling ”eksiterer” atomene i det ukjente stoffet. Stoffet vil etterpå sende ut såkalt karakteristisk røntgenstråling som kan analyseres i instrumentet (røntgenfluorescens). Den tilbakesendte strålingen vil kjennetegne det enkelte grunnstoffet, og kan nærmest sees på som et fingeravtrykk av materialet den måler.
Som strålekilde inne i instrumentet benyttes strålekilder med svært lavenergetisk røntgen- eller gammastråling, da disse er best egnet for å skape røntgenfluorescens. Når instrumentet ikke er i bruk vil strålenivået på utsiden av instrumentet knapt være målbart. Under bruk kan hendene til operatør kun utsettes for meget små stråledoser. Strålenivået er typisk mindre enn 1 µSv/time.
Strålekilder for dette bruksområdet tilhører IAEA kategori 5.