Åpne radioaktive kilder betyr at det radioaktive materialet ikke er innkapslet, men kan typisk foreligge som væske eller gass. Avhengig av bruksområde og aktivitetsmengder vil bruk av åpne radioaktive kilder kunne være underlagt krav om godkjenning eller melding etter strålevernforskriften.
Trenger du godkjenning, eller må du sende melding?
Typiske bruksområder for åpne radioaktive kilder som krever godkjenning er
- § 8 d): omfattende ikke-medisinsk forskningsmessig strålebruk. Dette vil typisk omfatte universiteter, høyskoler og andre virksomheter der det brukes stråling i flere laboratorier og for flere formål. Krav om godkjenning gjelder ikke bruk av ioniserende stråling i undervisning og rutinemessig analyse.
- § 8 l): bruk av åpne radioaktive kilder til sporundersøkelser utenfor laboratorium. Dette omfatter injisering av radioaktive stoffer med det formål å følge ulike prosesser i naturen, som f.eks. grunnvannbevegelser, kartlegge oljereservoarer m.m.
- § 8 n): bruk av åpne radioaktive kilder i aktivitetsmengder som krever type A isotoplaboratorium. Dette omfatter bruk av åpne radioaktive stoffer i mengder som overstiger 104 ganger unntaksgrensen for aktivitet angitt i vedlegget til strålevernforskriften.
Annen bruk av åpne radioaktive kilder krever at du sender melding til Statens strålevern, jf. strålevernforskriftene § 12, forutsatt at de mengder som brukes overstiger unntaksgrensene som er angitt i vedlegg til forskriften.
Hva er sporundersøkelser
I industri og forskning brukes gjerne åpne radioaktive kilder til såkalte sporundersøkelser eller tracerundersøkelser, det vil si at åpne radioaktive kilder brukes til å følge en eller annen fysisk, kjemisk eller biologisk prosess. Strålingen fra radioaktive stoffer lar seg forholdsvis lett måle, og selv tilstedeværelsen av ørsmå mengder (spormengder) lar seg detektere. Ved å merke ulike molekyler med egnede radioaktive elementer, kan disse bokstavelig fotfølges gjennom ulike prosesser. Tritiummerket (H-3) vann (HTO) kan for eksempel. brukes til å følge grunnvannsbevegelser, og merking av proteiner kan brukes for å følge omsetningen av næringsstoffer i biologiske systemer.
På figuren er det vist apparatur for injisering av radioaktiv væske:
Injisering av radioaktiv væske i forbindelse med en tracerundersøkelse. Foto: Statens strålevern |
Trenger du også tillatelse til radioaktiv forurensning?
I tillegg til godkjenning eller melding etter strålevernforskriften må du også ha tillatelse til radioaktiv forurensning dersom sporstoffundersøkelsen innebærer utslipp av radioaktive stoffer som overstiger verdiene i vedlegg II i
Forskrift 1.november 2010 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Forskriften med merknader og veileder til søknad om utslippstillatelse er lagt ut på nettsidene til Statens strålevern, www.nrpa.no.
Strålevern ved bruk av åpne kilder
Det finnes et stort antall radioaktive nuklider som aktivt brukes som åpne radioaktive kilder innen ulike bruksområder, og forhold som kjemisk element, strålingstype (alfa, beta eller gamma), halveringstid og så videre, vil spille inn ved valg av kildetype. For å følge relativt hurtige prosesser med tidsskala på timer og dager bør man av strålevernshensyn bruke nuklider med kort halveringstid (timer og dager). Siden kilden ikke skal kapsles inn bør det av strålevernshensyn brukes radioaktive stoffer med lite gjennomtrengelig beta-stråling som f.eks. H-3. I forhold til bruk av kapslede radioaktive kilder vil det blant åpne kilder være en overvekt av kortlivede isotoper og isotoper med lite gjennomtrengelig stråling.
Strålevernsproblematikken ved bruk av åpne kilder vil langt på vei være den samme som for kapslede kilder, men i tillegg forekommer risiko for søl (kontaminering) og for utilsiktet inntak av det radioaktive stoffet gjennom munn og nese.
Skjema