Transformatorstasjoner

Transformatorstasjoner benyttes for å forandre spenningen på strømnettet vært opp eller ned. De fleste store transformatorstasjoner, ofte kalt trafostasjoner, er lagt til egne bygninger eller  plassert i avgrensede områder. Feltet avtar raskt med avstanden fra kilden. Fysiske hindringer (naturlig beliggenhet, vegger, gjerder) gjør at magnetfeltnivået der publikum ferdes sjelden er særlig høyere enn i en vanlig norsk bolig.



Nettstasjoner
Transformatorstasjoner som er siste ledd i energioverføringen, kalles nettstasjoner. Her reguleres spenningen ned til forbrukernivå (230 V eller 400 V). Disse stasjonene kan være plassert i frittstående kiosker, i master, innendørs i avlåste rom eller under bakken.

Magnetfeltet nær nettstasjoner kan bli forholdsvis høyt på grunn av kombinasjonen av høye strømstyrker og korte avstander til feltkilden, men feltet avtar raskt med avstand. For en større nettstasjon i bynære strøk vil gjennomsnittlig magnetfelt gjennom året som regel være nede på rundt utredningsnivået på 0,4 µT ved 7-8 meters avstand fra stasjonens yttervegg. For en mindre nettstasjon i mindre bebygde strøk vil avstanden typisk være 5 meter.

Hvordan redusere magnetfeltet?

• Økt avstand: Feltstyrken avtar raskt med økt avstand til nettstasjonen. Døgneksponeringen vil reduseres hvis man flytter sove-, oppholds- og barnerom lengre vekk fra transformator/nettstasjon. Faste arbeidsplasser nær nettstasjoner kan flyttes og de nærmeste lokalene brukes til andre formål, for eksempel til lagerrom.
• Ombygging: For nettstasjoner i bygg kan ombygging være aktuelt da det er vanskelig å øke avstanden. Dette kan innebære flytting av strømførende deler vekk fra boenhet, eller flytte eller legge om kabler for å utligne magnetfelt.
• Skjerming: Skjerming kan utføres ved å kle kilden inn i aluminium eller annet magnetisk materiale. Dette er dyrt, krevende og har begrenset effekt. Derfor anbefales det sjelden.