Elektrisitet har vært i bruk i over 100 år og gitt store fordeler for folk flest uten at det har vært snakk om negative helseeffekter, bortsett fra akutte skader knyttet til elektriske feil og uhell. Spørsmålet om hvorvidt felt fra elektriske anlegg og elektrisk utstyr kan medføre økt risiko for kreft eller andre sykdommer, skader eller plager er imidlertid ikke endelig avklart.
Det er ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at de feltene vi utsettes for i dagliglivet eller i de fleste yrker gir noen form for skader eller sykdommer. Forskningsresultater fra laboratorieforsøk og studier av befolkningsgrupper tyder, samlet sett, ikke på at svake nettfrekvente felt er kreftfremkallende. Men det foreligger likevel noen undersøkelser som kan tolkes som at det er en viss kreftfare. Dette er en usikkerhet som vi må leve med, inntil ny forskning eventuelt gir en avklaring. Dersom slike felt virkelig skulle ha en helsemessig betydning, ser den ut til å være liten.
Rundt alt elektrisk utstyr og alle strømførende ledninger finnes det elektriske og magnetiske felt. Det er vanlig å bruke betegnelsen elektromagnetiske felt som en kortform for elektriske og magnetiske felt. Den delen av det elektromagnetiske spekteret som har frekvenser under 1016 Hz kalles ikke-ioniserende stråling (IIS) med ultrafiolett stråling i grenseområdet. Ikke-ioniserende stråling har lavere energi enn ioniserende stråling (for eksempel røntgen) og elektroner slås dermed ikke løs ved eksponering for IIS på samme måte som ved ioniserende stråling.
De biologiske effektene er derfor ulike for de forskjellige frekvensene, og enhetene man bruker for å beskrive eksponering er også ulik. Området deles oftest inn i områdene optisk stråling og elektromagnetiske felt der. Optisk stråling deles i ultrafiolett stråling (UV), fra 100-400 nm, synlig lys fra 400-780 nm og infrarød stråling (IR) fra 780 nm – 1 mm. Figuren nedenfor viser frekvensene i det elektromagnetiske spektrum. Høyspentledninger og mobiltelefon er plassert inn i figuren på respektive aktuelle frekvenser. Feltet fra høyspentledninger har frekvens 50 Hz og vi kaller det gjerne nettfrekvent og ligger i det ekstremt lavfrekvente området. Radiofrekvente felt dekker frekvensområdet 0,1 MHz - 300 000 MHz.
Det er utarbeidet internasjonalt anbefalte retningslinjer for eksponering for elektromagnetiske felt i det ikke-ioniserende området, se ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection). Disse er forskriftsfestet som maksimalt aksepterte eksponeringsgrenser i Norge. Samtidig har man et krav om at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig, basert på at man ennå ikke har tilstrekkelig forskningsgrunnlag til å konkludere om mulige langtidseffekter ved svake felt.